En ny undersøkelse utført av NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen avslører at små og mellomstore bedrifter i Norge taper svimlende 20 milliarder kroner hvert år på å oppfylle myndighetenes rapporteringskrav. Skatteetaten, NAV og Brønnøysundregistrene pekes ut som de største tidstyvene.
Undersøkelsen, gjennomført blant 1711 medlemmer av de tre organisasjonene, kartlegger hvordan offentlige krav rammer bedrifter med opptil 100 ansatte. Resultatene er dystre: Tidsbruk, komplekse regler og upraktiske digitale løsninger topper listen over utfordringer. Små bedrifter med 1–10 ansatte rapporterer at de i snitt bruker 11 timer månedlig på å oppfylle kravene. Samtidig mener fire av ti at de ofte rapporterer identisk informasjon til flere etater.
Enormt byråkrati bremser verdiskaping
Ifølge undersøkelsen opplever seks av ti bedrifter at rapporteringsløsningene først og fremst er designet for å tjene det offentliges behov – ikke næringslivets. Totalt rapporterer bedriftene til hele 43 ulike etater, med Skatteetaten som den største kostnadsdriveren på 9,8 milliarder kroner årlig, fulgt av Brønnøysundregistrene (3,8 milliarder) og NAV (2,4 milliarder).
Krav om opprydding i «skjemaveldet»
Revisorforeningen peker på at digitalisering ikke har levert som lovet.
– Offentlig sektor skryter av høy digitaliseringsgrad, men løsningene gagner ofte etatene mer enn brukerne. Det må stilles klare krav om samordning og brukervennlighet, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
Regjeringen har lovet å redusere næringslivets administrative byrder med 11 milliarder kroner innen utgangen av stortingsperioden i 2025. Med ett år igjen er kun 3,6 milliarder spart, ifølge regjeringens egne tall. Organisasjonene mener dette er altfor lite og krever konkrete tiltak: fjerning av utdaterte rapporteringsplikter, samkjøring av data for å unngå dobbeltrapportering, og utvikling av mer helhetlige digitale tjenester. Undersøkelsen ble gjennomført i september 2024.