Norsk næringsliv viser tegn til forsiktig bedring ved inngangen til 2026. Det fremgår av den nyeste Næringsindeksen, som måler utviklingen i blant annet lønnsomhet, etterspørsel, investeringer og sysselsetting i norsk næringsliv. Tallene peker mot en moderat oppgang etter en periode med svakere utvikling mot slutten av 2025.
Resultatindeksen øker fra 57,6 i fjerde kvartal i fjor til 58,1 i første kvartal 2026. Selv om oppgangen er relativt begrenset, markerer den et brudd med nedgangen i flere næringer gjennom andre halvdel av 2025. Samtidig øker forventningsindeksen mer tydelig, fra 58,7 til 60,1 poeng. Det tyder på at mange bedrifter ser mer positivt på utviklingen i månedene fremover.
– I første kvartal har det vært ei positiv utvikling i næringslivet. Vi ser at resultatindeksen har løftet seg littegrann siden forrige gang, og forventningene er tydelig opp, sier Mari Aamo Pedersen, leder for Markets i Sparebanken Norge i en pressemelding.
Industri og energi trekker opp
Det er særlig industri, kraft og oljeutvinning som bidrar til oppgangen i indeksen. Disse næringene har hatt relativt stabile markedsforhold og god etterspørsel, noe som også gjenspeiles i lønnsomheten. Industrien rapporterer blant annet om bedre marginer og mer stabile leveranser enn tidligere i 2025, samtidig som energisektoren fortsatt nyter godt av et høyt aktivitetsnivå. Overnatting og servering viser også en viss forbedring etter en svak avslutning på fjoråret. Næringen har vært preget av høye kostnader og variabel etterspørsel, men indeksen peker nå mot en mer stabil utvikling. Også varehandelen registrerer en moderat oppgang i resultatene. Etter en periode der høy rente og svak kjøpekraft dempet forbruket, rapporterer flere aktører om en noe mer stabil etterspørsel.
Fortsatt krevende for bygg og anlegg
Samtidig er utviklingen langt fra jevn på tvers av næringene. Bygg- og anleggsbransjen fortsetter å være blant sektorene med svakest utvikling. Indeksen viser at næringen har hatt nedgang i fem av de siste seks kvartalene. Høye renter, svakere boligbygging og økte kostnader til materialer og finansiering har bidratt til et krevende marked. Flere aktører i bransjen har rapportert om lavere aktivitet og økt konkurranse om prosjektene. Samtidig har mange prosjekter blitt utsatt eller nedskalert som følge av høyere finansieringskostnader. Også jordbruk, skogbruk og fiske viser en svak utvikling i indeksen.
Mindre regionale forskjeller
Undersøkelsen peker også på at de regionale forskjellene i næringslivet er blitt mindre enn tidligere.
– Vi ser fremdeles at det er mest optimisme i de eksportrettede fylkene langs kysten. Men fylkene som har gjort det særlig bra i tidligere kvartal, har gjort det litt mindre bra i denne perioden. Det betyr at regionene nærmer seg hverandre, og vi får mindre geografisk ulikhet, sier Tore Vamraak, sjeføkonom i Sparebanken Norge.
Eksportrettede regioner langs kysten viser fortsatt relativt høy optimisme, blant annet som følge av aktivitet i energi-, industri- og sjømatnæringene. Samtidig har utviklingen i mer innenlandsorienterte regioner stabilisert seg noe. Dermed fremstår næringslivet ved inngangen til 2026 som mer jevnt utviklet geografisk enn i tidligere perioder med store konjunkturforskjeller mellom regionene.
Forsiktig optimisme fremover
Den økende forventningsindeksen tyder på at mange bedrifter ser mer positivt på utviklingen fremover. Flere virksomheter forventer bedre lønnsomhet og mer stabile markedsforhold det neste halvåret. Samtidig peker undersøkelsen på at usikkerheten fortsatt er betydelig i enkelte bransjer. Rentenivået, kostnadsutviklingen og etterspørselen i internasjonale markeder vil fortsatt være viktige faktorer for utviklingen i norsk næringsliv. Samlet sett peker tallene likevel mot et næringsliv som gradvis stabiliserer seg etter en mer krevende periode. Oppgangen er foreløpig moderat, men flere indikatorer tyder på at bedriftene går inn i 2026 med noe sterkere forventninger enn ved inngangen til fjoråret.