Norsk næringsliv går inn i 2026 med moderate vekstutsikter, men med betydelige forskjeller mellom bransjer. Mens forsvarsinvesteringer, energiprosjekter og økt etterspørsel fra husholdningene bidrar til å holde aktiviteten oppe, trekker lav byggeaktivitet og avtakende aktivitet i deler av oljenæringen i motsatt retning. Det fremgår av Norges Banks ferske rapport Regionalt nettverk 1/2026, som bygger på intervjuer med et stort antall bedrifter over hele landet.
Rapporten gir et øyeblikksbilde av hvordan norske virksomheter vurderer etterspørsel, lønnsomhet, investeringer og sysselsetting i tiden fremover. Samlet sett forventer bedriftene liten endring i produksjonsveksten frem mot sommeren, men med tegn til en svak oppgang utover året.
Små endringer i vekstutsiktene
Ifølge Norges Banks regionale nettverk anslår bedriftene en samlet produksjonsvekst på rundt 0,3 prosent i første kvartal 2026 og 0,4 prosent i andre kvartal. De fleste næringer forventer en viss økning i aktiviteten frem mot sommeren, med unntak av oljeleverandørene, hvor aktiviteten ventes å avta.
Økte investeringer i forsvar og energiforsyning trekkes frem som viktige drivkrefter bak etterspørselen i deler av økonomien. Samtidig bidrar forventninger om høyere forbruk blant husholdningene til å styrke utsiktene i flere bransjer. På den andre siden peker rapporten på at avslutningen av mange prosjekter knyttet til den tidligere oljeskattepakken og fortsatt lav aktivitet i nybygging demper veksten.
Svakt bilsalg og avtakende reiselivsvekst
Innen varehandelen er bildet blandet. Bedriftene forventer svak vekst i første kvartal, men en bedring utover året. En viktig årsak er utviklingen i bilmarkedet. Innføringen av høyere merverdiavgift på elbiler fra årsskiftet førte til en kraftig salgsøkning mot slutten av 2025, mens salget har vært svært lavt i starten av 2026. Forhandlerne forventer imidlertid at bilsalget vil ta seg opp igjen frem mot sommeren.
Også utviklingen i reiselivet viser tegn til endring. Etter flere år med sterk vekst forventer mange reiselivsbedrifter nå en mer moderat utvikling. Samtidig fremhever flere at Norge fortsatt oppfattes som et attraktivt og trygt reisemål internasjonalt, noe som kan bidra til fortsatt etterspørsel.
Forsvar, energi og teknologi driver tjenestesektoren
Blant bedrifter som leverer tjenester til andre virksomheter, beskrives veksten som stabil. Flere selskaper peker på betydelig etterspørsel innen sikkerhet og beredskap, i tillegg til prosjekter knyttet til energiforsyning.
Innen IT- og konsulentbransjen er utviklingen mer sammensatt. Selskaper som arbeider med løsninger knyttet til kunstig intelligens rapporterer om sterk vekst, mens andre opplever at kunder i økende grad løser oppgaver internt fremfor å kjøpe konsulenttjenester. Samtidig bidrar lav nybyggingsaktivitet til svakere etterspørsel etter tjenester innen arkitektur, rådgivning og logistikk.
Forsiktig optimisme i bygg og anlegg
Bygg- og anleggsnæringen er fortsatt preget av lav aktivitet, men bedriftene forventer en viss oppgang gjennom første halvår. Høye byggekostnader og svak lønnsomhet har ført til at mange nybyggingsprosjekter er utsatt eller skrinlagt.
Samtidig rapporterer flere aktører om økt aktivitet innen rehabilitering og vedlikehold, ettersom både private og offentlige byggherrer prioriterer oppgradering av eksisterende bygg fremfor nye prosjekter. Statlige investeringer og utbygging av energiinfrastruktur bidrar også til aktivitet i deler av bransjen.
Industrien ser lysere utsikter hjemme
Industribedriftene forventer økt aktivitet frem mot sommeren, og for første gang siden 2021 vurderes utsiktene i hjemmemarkedet som sterkere enn i eksportmarkedene. Flere virksomheter trekker frem økte forsvarsinvesteringer, energiprosjekter og leveranser til havbruksnæringen som viktige drivere. Samtidig rapporterer enkelte eksportbedrifter om økende konkurranse fra asiatiske produsenter og svak økonomisk utvikling i deler av Europa. Enkelte peker også på at en sterkere kronekurs kan påvirke konkurransekraften fremover.
Mindre kapasitetsutnyttelse og lettere å få tak i arbeidskraft
Rapporten viser også at presset i arbeidsmarkedet har avtatt noe. Andelen bedrifter som oppgir full kapasitetsutnyttelse har falt til 32 prosent, noe som ligger litt under det historiske gjennomsnittet.
Samtidig oppgir 21 prosent av bedriftene at mangel på arbeidskraft begrenser produksjonen. Det er en nedgang fra tidligere målinger, og indikerer at det har blitt noe lettere å rekruttere ansatte. Enkelte kompetansegrupper er likevel fortsatt etterspurt, særlig erfarne ingeniører og fagarbeidere. Sysselsettingsveksten ventes å bli moderat gjennom første halvår, med en svak økning i første kvartal og noe sterkere vekst i andre kvartal.
KI kan dempe etterspørselen etter ansatte
Et nytt tema i årets rapport er kunstig intelligens. Bedriftene oppgir at teknologien hadde en relativt nøytral effekt på sysselsettingen i 2025, men at den kan bidra til å dempe behovet for nye ansatte i 2026. Effekten ser særlig ut til å ramme stillinger som krever mindre arbeidserfaring, mens behovet for spesialisert kompetanse fortsatt er høyt.
Forventer lønnsvekst over fire prosent
Når det gjelder lønnsutviklingen, anslår bedriftene at årslønnsveksten vil bli rundt 4,2 prosent i 2026 og 3,9 prosent i 2027. Mange peker på frontfagsoppgjøret som en viktig referanse for lønnsnivået i resten av økonomien. Noen virksomheter viser også til økt konkurranse om teknisk kompetanse og vedvarende prisvekst som faktorer som kan bidra til å holde lønnsveksten oppe.
Den regionale indikatoren i rapporten viser at den økonomiske situasjonen oppfattes som positiv i de fleste deler av landet. Sørvest skiller seg ut med den sterkeste utviklingen, blant annet drevet av energisektoren og utbygging av datasentre. Nord og Sør rapporterer også om positive utsikter, blant annet som følge av økende turisme. Midt-regionen er den eneste regionen som ligger svakt under null, hovedsakelig på grunn av lav byggeaktivitet. Samlet peker rapporten på en norsk økonomi som fortsatt vokser, men i et moderat tempo. Flere sektorer opplever økt etterspørsel og investeringer, samtidig som enkelte bransjer fortsatt preges av høy kostnadsvekst og svak aktivitet.