Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen på varer produsert innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift – både for salg til det norske hjemmemarkedet og til eksportmarkedet. For lesere av dinbedrift.no har PPI en særlig relevans fordi indeksen gir et tidlig signal om prispress og marginutfordringer i produksjonsnæringer – og dermed om rammevilkår og kostnadsstruktur for mange av våre små og mellomstore bedrifter. Når produsentprisene stiger, utfordres produsenter og underleverandører, særlig de utenfor de mest globalt konkurranseutsatte segmentene.
Lav prisvekst i industrien
Tallene fra SSB viser at prisene som norsk industri fikk for varene sine steg med 1,9 prosent fra oktober i fjor til oktober i år for industrien samlet. Dette er en moderat vekst og tyder på at prispresset i industrien fortsatt er lavt. På hjemmemarkedet steg prisene med 2,8 prosent i samme periode – noe som er litt høyere enn perioden for ett år siden da veksten var 2,6 prosent. For eksportrettet industri var prisveksten tilnærmet null, noe som indikerer internasjonal prisnød og konkurransepress for norske produsenter som leverer til utlandet. For SMB-aktører betyr dette at lokalt salgsmarked gir noe større prishandlingsrom enn eksport – men at marginpress fortsatt er reelt.
Hjemmemarkedet styrker seg relativt – men fortsatt moderat
Det er interessant at veksten på hjemmemarkedet (2,8 %) er høyere enn på eksportmarkedet. Dette kan tolkes som at produsenter som i hovedsak betjener det norske markedet, har litt mer rom for prisjusteringer enn de som er eksponert mot internasjonal konkurranse. En slik utvikling er logisk fra et høyreliberalt perspektiv: Dersom kostnadene stiger – for eksempel gjennom lønn, strøm eller andre innsatsfaktorer – vil hjemmemarkedet kunne tåle økte priser bedre enn eksportmarkedet som er prisfølsomt i global konkurranse. Samtidig er 2,8 % ikke en høy veksthistorie – den gir ikke rom for overdreven optimisme, snarere en indikasjon på at industrien fortsatt lever i en kostnadsøkende, men prisvekstsvak virkelighet.
Næringsmiddelindustri og sjømat skiller seg ut
Innen eksportmarkedet er det enkelte næringer som skiller seg positivt. For eksempel hadde næringsmiddelindustrien en prisoppgang på eksport på 11,6 prosent fra oktober i fjor til oktober i år, mot 7,2 prosent i forrige tolvmånedersperiode. Særlig for eksportert sjømat var prisveksten høy, hele 15 prosent. Dessuten økte fiskeprisene kun den siste måneden med 4,7 prosent og satte ny rekord for eksportert sjømat. For bedrifter i SMB-segmentet som enten leverer til eller handler med sjømatnæringen, er dette et positivt signal: Her finnes prispotensial som ligger godt over gjennomsnittet. Samtidig gir dette et klart bilde av at det er nisjesegmenter – ikke bred industri – som nå får sterkere prisandratning.
Fall i olje- og gassutvinning – og kraft i kraftforsyning
Et annet markant funn er at prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt med cirka 20 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. Dette bidro til at PPI samlet sett falt med rundt 7 prosent – en betydelig nedgang sammenlignet med forrige periode. På den andre siden økte prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjon, med nesten 30 prosent. For små og mellomstore bedrifter betyr dette at kostnadsbildet er todelt: mens produksjonsvirksomhet som er eksponert mot olje/gass og råvaremarkedet må takle prisfall og marginpress, står virksomheter som er påvirket av strømkostnader og kraftdistribusjon foran kraftige prisøkninger – noe som presser kostnadssiden og dermed marginene.
Implikasjoner for SMB og næringspolitikk
For bedrifter i SMB-segmentet er bildet som tegnes her tydelig: Prisveksten er moderat, kostnadspresset fortsatt til stede – og konkurransen internasjonalt er tøff. Fra et markedsliberalt ståsted betyr dette at man må vektlegge kostnadseffektivitet, fleksibilitet og konkurransekraft. Bedrifter som ikke kan øke sine salgspriser tilsvarende kostnadsøkningene, må fokusere på produktivitetsforbedringer og verdiskapning som rettferdiggjør høyere priser. Næringspolitisk gir dette også et klart budskap: Rammevilkår som understøtter lavere kostnader – for eksempel innen energi, arbeid og logistikk – vil være avgjørende for at norske SMB-bedrifter skal kunne stå seg i en globalisert og prisstyrt verden.
Tallene fra SSB gir et bilde av en industri som lever med lav prisvekst, forskjøvet mer mot hjemmemarkedet enn eksport, med visse nisjer som sjømat som drar godt, samtidig som kostnadspresset fra strøm og kraft er markant. For små og mellomstore bedrifter betyr dette at konkurransekraft ikke lenger kan bygges på pris alene – men på verdiskapning, innovasjon og kostnadskontroll.