Møbelfabrikken Brunstad AS gikk med nær 23,8 millioner kroner i underskudd over tre år. Likevel ble hovedeier ilagt over én million kroner i formuesskatt knyttet til aksjeeierskapet. Nå saksøker hun staten. SMB Norge støtter at saken blir prøvd for domstolene og mener den reiser prinsipielle spørsmål for norske bedriftseiere.
Hvor langt kan staten gå i å kreve formuesskatt når verdiene er bundet opp i en bedrift som går med underskudd og ikke har økonomisk grunnlag for å betale utbytte? Det er kjernen i søksmålet Olaug Gunvor Strand Brunstad har reist mot staten ved Skatteetaten. Stevningen, datert 30. september 2026, er levert til Sunnmøre tingrett. Hun ber retten kjenne Skatteetatens vedtak om skattefastsettelsen for inntektsårene 2022–2024 ugyldig.
Strand Brunstad mener skattebelastningen i hennes tilfelle strider mot både Grunnlovens vern mot ekspropriasjon uten erstatning og eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). SMB Norges direktør Jørund Rytman mener saken fortjener en grundig rettslig behandling.
– SMB Norge støtter at denne saken nå blir prøvd for domstolene. Det er et helt grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål om staten kan kreve betydelig formuesskatt av en bedriftseier samtidig som selskapet går med store underskudd og ikke har økonomisk grunnlag for å betale utbytte.
Underskudd på nær 23,8 millioner kroner
Brunstad AS har ifølge stevningen drevet møbelproduksjon siden 1941. Olaug Strand Brunstad er styreleder og hovedeier gjennom sitt heleide holdingselskap Hadi Invest AS. Det er aksjene i holdingselskapet hun personlig betaler formuesskatt av. Verdiene bak eierskapet ligger i stor grad i møbelvirksomheten. Ifølge stevningen består formuen i Brunstad AS i all vesentlighet av driftsmidler og produksjonsutstyr som ikke kan realiseres uten å avvikle virksomheten.
Tallene som legges frem i stevningen, viser en krevende utvikling. I 2020 og 2021 hadde Brunstad AS et resultat før skatt på henholdsvis rundt 4,17 og 4,09 millioner kroner. Deretter fulgte tre år med underskudd:
- I 2022 var underskuddet før skatt rundt 2,04 millioner kroner.
- I 2023 økte underskuddet til rundt 10,19 millioner kroner.
- I 2024 var underskuddet rundt 11,55 millioner kroner.
Samlet utgjorde underskuddene 23.775.657 kroner for perioden 2022–2024.
For de samme årene ble Strand Brunstad ilagt samlet formuesskatt på 1.122.849 kroner. Av dette var 1.019.865 kroner knyttet til aksjeeierskapet, ifølge stevningen. Det tilsvarer om lag 91 prosent av hennes samlede formuesskatt i perioden.
– Dette illustrerer noe vi i SMB Norge har advart mot lenge: Formuesskatten tar ikke nødvendigvis hensyn til om bedriften faktisk tjener penger. En eier kan få en betydelig privat skatteregning fordi hun eller han eier en norsk bedrift, selv når bedriften går med underskudd, sier Rytman.
Verdier i fabrikken, men ikke penger til skatten
Et sentralt poeng i søksmålet er forskjellen mellom skattemessig formue og tilgjengelige penger. Saksøkeren anfører at verdiene som ligger til grunn for skatten, er nødvendige for å holde møbelproduksjonen i gang. Produksjonslokaler og utstyr kan ikke uten videre selges for å finansiere eierens private skatteregning.
Ifølge stevningen har aksjene ikke gitt avkastning i den aktuelle perioden, og selskapets likviditet har ikke gitt noen reell mulighet til å finansiere formuesskatten gjennom utbytte. Saksøkeren mener dessuten at uttak fra en virksomhet med betydelige underskudd vil svekke både selskapets verdi og mulighetene for videre drift.
For SMB Norge er dette en problemstilling som berører langt flere enn den aktuelle møbelfabrikken.
– For oss handler dette ikke bare om én bedriftseier på Sunnmøre. Spørsmålet er prinsipielt viktig for mange norske familieeide små og mellomstore bedrifter, der store verdier kan være bundet opp i fabrikken, maskinene, lageret og arbeidsplassene – uten at eieren nødvendigvis har tilsvarende penger på bankkontoen.
Rytman understreker at eierskap i en bedrift ikke nødvendigvis innebærer at eieren har penger tilgjengelig til privat forbruk eller skatt.
– SMB Norge representerer tusenvis av norske små og mellomstore bedrifter. Mange av eierne våre har formuen sin i bedriften – ikke på en bankkonto. Det er nettopp derfor denne saken er så prinsipielt interessant for norsk næringsliv.
Opplyser å ha måttet realisere annen formue
Stevningen beskriver også personlige konsekvenser av skattebelastningen. Strand Brunstad opplyser at hun har måttet realisere andre formuesgoder for å betale formuesskatten. Blant annet skal hun ha måttet realisere arv fra sin avdøde sønn. Hennes advokater anfører at skatten dermed har fått et «konfiskatorisk preg»: Når aksjene ikke gir inntekter som kan dekke skatten, må eieren tære på annen formue for å beholde virksomheten.
Saksøkeren representeres av advokat Kyrre Eggen i Advokatfirmaet CLP. Argumentasjonen bygger på at skattekravet må vurderes opp mot hennes faktiske økonomiske situasjon, og at belastningen i dette tilfellet går utover grensene for hva staten kan kreve.
Dette er saksøkerens anførsler. Om skattevedtaket er ugyldig, og om belastningen innebærer et brudd på eiendomsvernet, er spørsmål domstolen skal ta stilling til.
Mener kapitalen trengs i virksomheten
Stevningen peker også på at utbyttefinansiering av formuesskatt krever et større uttak enn selve formuesskattebeløpet, fordi eieren i tillegg må betale skatt på utbyttet. Ifølge beregningen i stevningen måtte det ha blitt utdelt om lag 1,62 millioner kroner i utbytte for å finansiere formuesskatten knyttet til aksjeeierskapet i den aktuelle perioden.
Saksøkeren bruker beregningen til å illustrere belastningen et slikt uttak ville innebære for en virksomhet som allerede går med store underskudd. Rytman mener dette viser en grunnleggende utfordring ved skattlegging av verdier som er bundet opp i næringsvirksomhet.
– Når en bedrift går med underskudd, burde kapitalen i utgangspunktet brukes på å sikre virksomheten, investeringene og arbeidsplassene. Dersom eieren samtidig må hente penger ut av selskapet for å betale personlig formuesskatt, kan skattesystemet trekke kapital ut akkurat når bedriften trenger den mest.
Viser til tidligere advarsler om likviditet
I stevningen viser advokatene til Kapitaltilgangsutvalgets utredning fra 2018, «Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital». Utvalgets vurderinger brukes som støtte for at formuesskatt kan skape likviditetsproblemer når skatten påløper uten en underliggende inntektsstrøm. Stevningen fremhever også utvalgets bekymring for bedrifter og eiere med svak likviditet, og for at lån eller andre finansieringskilder ikke nødvendigvis er tilgjengelige.
Saksøkeren mener hennes situasjon illustrerer nettopp denne utfordringen: En bedrift kan ha betydelige verdier i produksjonsmidler, samtidig som verken driften eller eieren har tilgjengelige penger til å håndtere skattebelastningen.
Ber retten prøve grensene for formuesskatten
Søksmålet gjelder et konkret skattevedtak fra 18. mai 2026. Samtidig bygger det på en argumentasjon som kan få interesse utover denne saken. Strand Brunstad anfører at vedtaket påfører henne en individuell og overdreven byrde i strid med eiendomsvernet i EMKs første tilleggsprotokoll, artikkel 1. Hun viser også til Grunnloven § 105.
Stevningen omtaler statens vide skjønnsmargin på skatteområdet, men argumenterer for at denne ikke er uten grenser. Saksøkeren mener det i hennes tilfelle ikke er oppnådd en rimelig balanse mellom samfunnets interesse i skattlegging og hennes eiendomsrett.
Hun ber retten fastslå at Skatteetatens vedtak er ugyldig, og at formuesskattegrunnlaget knyttet til Brunstad AS skal settes til null for inntektsårene 2022–2024. Videre krever hun tilbakebetaling av for mye innbetalt formuesskatt med renter, samt dekning av sakskostnader. Advokatene anslår at hovedforhandlingen vil kreve to til tre rettsdager. De mener saken har prinsipiell karakter og ikke egner seg for mekling.
Stevningen viser til at Skatteetaten har besvart et tidligere søksmålsvarsel. Statens nærmere argumentasjon fremgår imidlertid ikke av selve stevningen, og det foreligger ingen avgjørelse i materialet denne saken bygger på.
For SMB Norge er muligheten til å få spørsmålene prøvd av en uavhengig domstol vesentlig.
– Vi håper staten møter dette søksmålet med respekt for behovet for en reell juridisk prøving. Uansett hva resultatet blir, mener SMB Norge det er sunt for rettsstaten at domstolene får ta stilling til hvor grensene for formuesskatten faktisk går, sier Rytman.