Norge hadde rekordhøy strømproduksjon i 2024, men midt i et kraftoverskudd vokser også en ny energikilde: solkraft. En kombinasjon av nye regler og teknologisk utvikling gjør solceller til et attraktivt alternativ – men kun for næringslivet.
Kraftoverskudd og solcellenes rolle
Statistisk sentralbyrå publiserte 30. mai 2025 tall som viser at Norge i 2024 produserte hele 157,1 TWh elektrisitet – den høyeste strømproduksjonen noensinne registrert. Dette kraftoverskuddet skyldes i stor grad gode vannkraftforhold, men også solkraft bidrar til rekorden.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ble det produsert 516 GWh solkraft i 2024 – opp fra 165 GWh året før. Den installerte solkraftkapasiteten passerte 767 MW ved utgangen av året, fordelt på 32 419 anlegg. Økningen skyldes både fallende priser på solceller og politiske endringer som åpner for energideling mellom bedrifter.
Et viktig gjennombrudd for solkraft i næringslivet kom med regelendringer som nå tillater flere bedrifter å dele solstrøm gjennom fellesanlegg og næringsparker. Dette gir mulighet til å utnytte store takflater mer effektivt og senke terskelen for investering i solkraft.
Solceller varer lenger enn tidligere antatt
Forskning de siste årene viser at solcellepaneler har langt lengre levetid enn man tidligere trodde. Der man før regnet 20–25 år, viser nyere analyser at solceller kan holde mellom 30 og 40 år med jevn produksjon.
Effektreduksjonen er også beskjeden – moderne paneler taper typisk bare 0,5–0,8 % i effekt per år. Etter 30 år vil mange paneler fortsatt produsere over 80 % av sin opprinnelige kapasitet. Dette forbedrer solcellers totaløkonomi betydelig.
Bedrifter får god avkastning – husholdningsmarkedet er mørkt
For bedrifter kan solkraft nå være en økonomisk forsvarlig investering. Et næringsbygg med 300 kvadratmeter takflate (omtrent 17 x 18 meter) kan installere rundt 63 kW solcellekapasitet, som gir en årlig produksjon på ca. 60 000 kWh.
Med en strømpris, inklusive alle kostnader på 1 til 1,5 kroner per kWh og støtteordninger fra Enova, er det mulig å nedbetale investeringen på rundt 10 år. Deretter gir anlegget tilnærmet gratis strøm i ytterligere 20–30 år.
Til sammenligning er investeringen mer utfordrende for private husholdninger. Regjeringens nye forslag til Norgespris på strøm og redusert el-avgift, har i praksis tatt livet av det private solcellemarkedet. En privat solkraftentusiast må fort vente i 15 år, før investeringen er nedbetalt. Fra 2023 til 2024 falt antall installerte solcelleanlegg på privatboliger med 75 prosent. Dette skyldtes markedssvingninger med lavere strømpriser. I etterkant har installatørene rapportert om total etterspørselssvikt etter at «Norgespris» ble lansert.
Sverige leder an i lønnsomhet
Til tross for framgang i Norge, tilbyr Sverige i dag fordelaktige rammevilkår. Der gjør et skattefradrag for «grön teknik» at investering i solceller blir svært attraktivt. Skattefradraget gir 20 % fradrag på arbeid og materiellkostnader, noe som senker investeringsterskelen betydelig. Med tilsvarende store installasjoner og omtrent lik solinnstråling gir dette et tydelig bilde: politisk utforming av støtteordninger er avgjørende for lønnsomhet.
