UKENS LEDER
I forrige uke kunne vi lese at norsk metallindustri – og da særlig smelteverk – nå står i stor fare for å havne utenfor EU sin tollmur for jernlegering. Hele 47 prosent av alle ferrolegeringer som importeres til EU, lages nemlig i Norge og Island. EU og hele det norske kommentariatet har i felleskap på det sterkeste kritisert Trump sine tollmurer – men nå gjør EU det samme. I lys av disse usikre tider, har narrativet vært at Norge må koble seg tettere på EU og at EØS-avtalen er essensiell for norsk næringsliv. Men med EU sitt siste toll-grep,begynner det narrativet å slå sprekker.
Det er katastrofalt for viktige deler av norsk næringsliv hvis norsk metallindustri holdes uten for EU sin tollmur. 2500 mennesker er sysselsatt i denne industrien, og deres arbeidsplasser står nå i fare. Hvis Norge kommer på utsiden av tollmuren, blir det svært dyrt og besværlig for disse bedriftene å selge sine produkter til Europa. Vi har blitt fortalt at EØS-avtalen er garantien for at norsk næringsliv får tilgang på EU sitt marked, men nå er ikke det like sikkert lenger og argumentene begynner å falme.
Det er smått dobbelmoralsk av EU å gjennomføre dette tollgrepet all den tid de har kritisert USA for å ha gjort nettopp det. Dessuten er dette grepet en merkelig måte å vise takknemlighet ovenfor Norge på, som praktisk talt reddet EU fra en totalt energikrise i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Hadde det ikke vært for norsk gass, og norsk strøm, hadde EU stått i stor fare for å bli mørklagt. Men EU har de senere år i stadig tøffere ordelag kritisert Norge gang på gang fordi vi er for sene med å innføre ulike EU-direktiv, samt har beskyldninger om å være «krigsprofitør» haglet hyppig. Ikke akkurat en forstemmende tone å føre for å oppnå samhold og solidaritet.
Det merkelige med denne situasjonen, er at norske myndigheter ikke tør å bjeffe tilbake, fordi vi har valgt å lulle oss inn i forestillingen om at vi er «en liten og åpen økonomi» og dermed må stå pent med lua i hånden i møte med snille storebror EU. Dette narrativet stemmer rett og slett ikke. Vel er vi en åpen økonomi, men vi er en ganske betydelig aktør økonomisk og energipolitisk både i Europa og i global skala. Vi er en av de største energileverandørene til kontinentet og vi er verdens fjerde største eksportør av naturgass. Med en slik energipolitisk kapital, kunne vi slått mye hardere i bordet ovenfor et aggressivt og lite samarbeidsvillig EU. Vi kunne krevd at EU overholder hovedpremissene for EØS-avtalen på bakgrunn av vår rolle som en pålitielig energileverandør, og latt norsk metall-industri få tollfri tilgang til EU sitt marked.
Nå står tusenvis av arbeidsplass i fare, samt verdifull verdiskapning i norsk industri. Da kan ikke norske myndigheter fortsette med sin servilitet ovenfor EU. Nå må silkehanskene av, og EU må innse at Norge er en likeverdig part, samt en absolutt premissleverandør for EU sin energisikkerhet. Dette av hensyn til norsk industri, norske arbeidsplasser og norsk verdiskapning.
