En ny rapport avslører at økonomisk kriminalitet koster norske virksomheter og kommuner opptil 34 milliarder kroner årlig, men politiets innsats er utilstrekkelig. Lav anmeldelsestilbøyelighet, drevet av mistillit og byråkratiske hindre, lar kriminaliteten vokse i det skjulte.
En omfattende rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse og KPMG, utarbeidet for Justis- og beredskapsdepartementet, avdekker en alvorlig trussel fra økonomisk kriminalitet i Norge. I 2023 opplevde 10 % av norske virksomheter og kommuner direkte økonomiske tap, anslått til mellom 18 og 34 milliarder kroner årlig. Samtidig ble 18 % av virksomheter og hele 48 % av kommuner utsatt for forsøk på økonomisk kriminalitet. Rapporten peker på en urovekkende mangel på effektiv politiinnsats, som bidrar til betydelige mørketall.
Kun én av ti hendelser anmeldes, ifølge rapporten. Den lave anmeldelsestilbøyeligheten skyldes først og fremst mistillit til politiets evne til å følge opp saker, men også dokumentasjonsbyrden og oppfatningen av at mange hendelser er for trivielle. Omtrent halvparten av anmeldte saker henlegges uten videre etterforskning, noe som får virksomheter til å se anmeldelse som bortkastet tid.
Bedrageri er den dominerende formen for økonomisk kriminalitet. Små virksomheter rammes særlig av fakturabedrageri, mens større selskaper oftere møter såkalt direktørbedrageri. Finans- og forsikringssektoren er mest utsatt, men små virksomheter i transport, varehandel og bygge- og anleggsnæringen opplever også betydelige tap. For kommuner er underslag den vanligste årsaken til økonomiske tap, selv om bedrageriforsøk er hyppige. Et eksempel på direktørbedrageri kan være dette: En ansatt mottar en e-post som ser ut til å være fra daglig leder, med instruksjoner om å overføre et stort beløp til en ny leverandørkonto for å «sikre en viktig avtale.» E-posten bruker ofte falske domener eller spoofing for å virke troverdig. Hvis betalingen gjennomføres, går pengene til svindleren.
Rapporten fremhever et paradoks: Næringslivet investerer betydelig i forebygging – i 2019 ble kostnadene til sikkerhetstiltak anslått til 2,5 milliarder kroner – men myndighetene henger etter. Større virksomheter, som ofte har robuste sikkerhetssystemer, opplever færre tap til tross for flere forsøk, mens små virksomheter, med begrensede ressurser, er spesielt sårbare. Rapporten anbefaler at små virksomheter styrker forebyggende tiltak, som forbedrede økonomisystemer og revisjonsrutiner, for å redusere risikoen.
Til tross for etableringen av en bedragerienhet under Økokrim, fremstår myndighetenes innsats som fragmentert og underdimensjonert. Rapporten understreker at uten økte ressurser og tydeligere prioritering, vil mørketallene fortsette å vokse. Indirekte kostnader, som driftsstans og omdømmeskade, er ikke inkludert i tapstallene, noe som antyder at det reelle omfanget er enda større.
Kun 25 % av anmeldte saker fører til domfellelse, og mange virksomheter opplever at politiet mangler kapasitet til å håndtere komplekse saker. Selv om flertallet av virksomheter fortsatt har tillit til politiets samlede innsats, uttrykker 25 % lav eller svært lav tillit, noe som undergraver rettssystemets legitimitet.
