LOs politiske program
Det fremgår av LOs handlingsplan for 2020-2025 at LO både er en samling av fagforeninger, men også en form for et politisk parti, representert gjennom AP i demokratiske organer. Med store økonomiske overføringer og sentrale posisjoner i APs organisasjon, sørges det for at LOs politikk iverksettes i samfunnet.
LOs handlingsplan favner bredt og ligger godt til venstre i norsk politikk. For eksempel sies i programmet at skattenivået skal være høyt, finanssektoren skal skattes høyere enn i dag, det skal ikke være lov å tjene penger på velferdstjenester, staten skal være en sentral eier i næringslivet, bemanningsbransjen skal avvikles og arbeidsgivere skal påføres flere plikter. Gjennomføringen av LOs program gjennom AP er på flere områder skadelig for norske virksomheter, som vi ser bl.a. i nedkuttingen av bemanningsbransjen, konsulentbransjen og de private velferdsaktørene. Alt dette kommer fra LO.
Er overføringene til Arbeiderpartiet korrupsjon?
I 2021 fikk AP ca. 29 millioner kroner fra LO og Fagforbundet/LO. Dette gir en pekepinn på størrelsen på de økonomiske bidragene. AP får langt mer økonomisk støtte enn andre partier, og det gir AP en fordel i alle valg. Dette er imidlertid åpne bidrag, som kan finnes på nettsiden www.partifinansiering.no. Likevel antyder Venstres Alfred Bjørlo i 2025 at dette er korrupsjon, og det samme gjorde Frps Erlend Wiborg i 2021. Han snakket imidlertid om politisk korrupsjon. De bygger på en oppfatning av at LO gjennom sin økonomiske støtte, tre representanter i APs sentralstyre og lederposisjonen i valgkomiteen i AP, er i stand til å kjøpe seg de vedtakene de ønsker seg. Altså noe som ligner på korrupsjon: det å gi bestikkelser for å oppnå utilbørlige fordeler, jf. straffeloven § 387. Her må også nevnes at korrupsjonsbegrepet er utvidet over tid, og rammer mer nå enn før. Men strafferetten kommer ikke inn her. Samtidig er det naturligvis tillatt å diskutere politisk korrupsjon i det offentlige rom, slik Bjørlo og Wiborg har gjort. LO får åpenbart gjennomført sitt politiske program gjennom AP, så overføringene fra LO har stor effekt i samfunnet.
Er gjenytelsene fra AP til LO åpne?
Selv om overføringen til AP er åpne, er neste spørsmål om gjenytelsene fra AP til LO også er åpne. Økte fradrag for fagforeningskontingenten er en klar gjenytelse til LO. Fellesskapet er dermed er med å finansiere LO, men også andre fagforeninger. Går vi litt bakover i tid, var arbeidsmiljøloven 1977 mye bygget på LOs program. Også dette var åpent. Mindre åpent var at Oddvar Nordlis regjering (AP) samtidig ga LO en rett til å peke ut meddommere fra sin egen organisasjon i arbeidsrettssaker mot norske arbeidsgivere. Denne ordningen har LO fått beholde, og gir dem en fordel i rettssakene, med tilsvarende ulempe for norske arbeidsgivere. LO får også en eller flere statssekretærer i APs regjeringer. Fra disse posisjonene kan de implementere LOs handlingsprogram. Også dette må anses åpent, selv om noe styring naturlig skjer bak lukkede dører. All påvirkningen er derfor ikke åpen.
Har borgerlige velgere en plass i LO?
LOs kjøp av påvirkning og tjenester gjennom de store overføringene til AP hører som nevnt neppe hjemme i domstolene, selv om det er lov å snakke om politisk korrupsjon. Imidlertid kan det spørres om velgere som stemmer på borgerlige partier har noen plass i LO og LOs forbund. Det ligger en motsetning i å være medlem i et LO-forbund og stemme borgerlig. LO og LOs forbund undergraver deler av det private næringsliv og den stemme som gis til et borgerlig parti. Konklusjonen må derfor være at velgere som stemmer borgerlig, ikke bør være medlem av LOs forbund, men heller melde seg inn i YS, UNIO eller andre uavhengige fagforeninger.
