I en internasjonal sammenheng er det norske systemet der fagbevegelsen har formell stemmerett i et politisk parti nærmest enestående. Mens mange europeiske land har sterke tradisjoner for samarbeid mellom fagbevegelse og sentrum-venstre-partier, er det ytterst få steder hvor fagforeningene faktisk sitter som offisielle delegater med avgjørende stemmerett på et partis landsmøte. Norge er ett av de få unntakene.
I Storbritannia og Sverige har det vært tradisjon for nært samarbeid, men det norske systemet, hvor LO har faste plasser med stemmerett i Arbeiderpartiet, skiller seg ut både i omfang og formell tyngde.
Kollektivt medlemskap – en sjelden konstruksjon
I Norge har flere LO-forbund et såkalt kollektivt medlemskap i Arbeiderpartiet, som gir dem delegater med stemmerett på partiets landsmøter. Disse delegatene kan påvirke politisk kurs, stemme på ny partiledelse og være med på å utforme partiets program.
Sammenlignet med dette er britiske Labour langt løsere tilknyttet sine tradisjonelle støttespillere i fagbevegelsen. Selv om Labour-partiet ble grunnlagt av fagforeningene på slutten av 1800-tallet og fortsatt mottar økonomisk støtte fra “affiliated unions”, ble fagforeningenes makt over partiledervalget sterkt svekket i 2014. Da ble den gamle “electoral college”-modellen avskaffet, og erstattet med prinsippet “ett medlem, én stemme”.
I Sverige har LO fortsatt tette bånd til Socialdemokraterna, men har ingen formell representasjon i partiets besluttende organer. De svenske forbundene oppfordrer medlemmene til å stemme sosialdemokratisk, men står organisatorisk og juridisk på utsiden av partiet.
I land som Tyskland, Frankrike og Spania har fagforeningene historisk støttet venstresiden, men aldri hatt noen formell rolle i partienes beslutningsstrukturer. I USA har fagbevegelsen vært en viktig økonomisk bidragsyter til Demokratene, men uten noen form for medlemskap eller stemmerett.
Det norske systemet henger igjen fra en tid da arbeiderbevegelsen var en helhetlig organisme.
Flertallet av LO-medlemmer stemmer ikke lenger på Ap
Skepsisen til det faglig-politiske samarbeidet har økt etter at flere meningsmålinger har vist en kraftig nedgang i oppslutningen om Arbeiderpartiet blant LO-medlemmer. Ved stortingsvalget i 2009 stemte litt over halvparten (50,2 %) av LO-medlemmene på Ap. Ved valget i 2021 var tallet 35,4 %, og i 2025 viser en måling fra FriFagbevegelse/Norfakta at kun 32,9 prosent av medlemmene ville stemt Ap dersom det var valg i dag.
Det finnes heller ingen tegn til at denne trenden vil snu. Tvert imot viser samme undersøkelse at mange LO-medlemmer primært er organisert for å få tilgang til gode forsikringsordninger, fritidsrabatter og juridisk bistand, ikke fordi de nødvendigvis deler Arbeiderpartiets politikk.
Til tross for at et stort mindretall av LOs medlemmer stemmer på partier på høyresiden, er det kun Arbeiderpartiet og partier som støtter Ap, som får medlemmenes partistøtte, finansiert av medlemmenes kontigent.
Økonomisk makt og politisk innflytelse
LOs innflytelse i Arbeiderpartiet kommer ikke bare gjennom stemmerett på landsmøtet. Organisasjonen er også en av partiets viktigste økonomiske støttespillere. I 2025 bevilget LO og tilknyttede forbund over 20 millioner kroner i støtte til Ap, inkludert midler øremerket valgkamp.
Kritikere har lenge hevdet at dette skaper et system der politiske beslutninger kan påvirkes av økonomisk støtte. Særlig har LO vært en tydelig aktør bak innføringen av strengere regler for innleie av arbeidskraft, noe som har provosert bemanningsbransjen og deler av næringslivet.
Korrupsjonsanmeldelse gir saken ny aktualitet
I mai 2025 ble denne koblingen mellom økonomisk støtte og politisk påvirkning satt på spissen, da ti bemanningsselskaper, støttet av SMB Norge, leverte en politianmeldelse mot LO for korrupsjon. Anmelderne hevder at LOs millionbidrag til Ap ble etterfulgt av politiske beslutninger som kom organisasjonen til gode – spesielt de nye innleiereglene som trådte i kraft i 2023.
– Vi mener det er grunn til å undersøke om dette utgjør et brudd på straffelovens bestemmelser om korrupsjon, sa Jørund Rytman, direktør i SMB Norge, til Nettavisen tidligere denne måneden.
LO har foreløpig ikke kommentert anmeldelsen utover å bekrefte at de ikke har mottatt noen formell henvendelse. Oslo politidistrikt har bekreftet at anmeldelsen er under vurdering.
En modell under press
Det norske systemet, som en gang ble sett som et uttrykk for solidaritet og samhold i arbeiderbevegelsen, står i dag overfor spørsmål om legitimitet og representativitet. Samtidig som det internasjonalt går mot en større adskillelse mellom fagforeninger og partier, holder Norge fast på en modell som stadig færre medlemmer kjenner seg igjen i.
Hvor lenge denne modellen kan overleve uten reform, vil i stor grad avhenge av hvordan Arbeiderpartiet og LO selv velger å møte den økende kritikken – både internt og utenfra.
