I sin landsmøtetale til Fremskrittspartiets delegater fredag leverte partileder Sylvi Listhaug en kraftig kritikk av dagens økonomiske politikk, og tegnet opp en fremtidsvisjon der skattelettelser, kutt i offentlige utgifter og styrkede rammevilkår for næringslivet står sentralt.
Listhaug advarte mot det hun ser som et mettet og selvtilfreds Norge, og etterlyste en «sult» etter kunnskap, utvikling og innovasjon. «Vi må tilbake til utgangspunktet. Vi må prioritere kjernoppgavene», sa hun, og understreket at det ikke holder å bytte ut regjeringen – politikken må også endres.
Skattekutt og enklere vilkår for næringslivet
Et sentralt budskap i Listhaugs tale var løftet om lavere skatter og avgifter, særlig for små og mellomstore bedrifter. Hun tok til orde for å fjerne formuesskatten, som hun kalte «en bestemorskatt» som rammer både eldre og småbedriftseiere. «Vi fjernet arveavgiften sist vi satt i regjering, og nå er det på tide å sende formuesskatten på historiens skraphaug», fastslo Listhaug.
Hun uttrykte bekymring for at høyt skattetrykk jager verdiskapere ut av landet, og trakk fram formuesskattens konsekvenser for norsk eierskap: «Regjeringen vil skåne seg av skatten som alle bedrifter betaler når de har overskudd. Men det skal beholdes straffeskatten som må betales enten bedriften går i pluss eller minus.»
Listhaug gikk også hardt ut mot det hun omtaler som byråkratiske hindringer og politisk risiko som svekker investeringslysten i Norge. Hun lovet at FrP vil «skape forutsigbarhet», gjenreise tilliten til norsk økonomi og bedre rammevilkårene for næringslivet.
Oppgjør med sløsing og subsidier
Et gjennomgående tema i talen var kritikken av offentlig pengebruk og det hun betegnet som «sløsing». Listhaug viste til milliardbeløp brukt på bistand, integrering og klimarelaterte subsidier, og pekte særlig på satsingen på havvind og batterifabrikker: «Vi må stanse subsidiefesten på havvind, batterifabrikker og ukritisk elektrifisering.»
Hun advarte mot en energipolitikk som, etter hennes syn, gjør Norge mer sårbart og straffer både folk og næringsliv med særavgifter og særkrav. «Vi må føre en realistisk klimapolitikk som kutter, ikke flytter, utslipp – og som ikke gjør samfunnet mer sårbart fordi idealismen rår, ikke realismen,» sa Listhaug.
Hun slo også fast at Fremskrittspartiet ikke vil støtte videre elektrifisering av Melkøya, og beskrev planene for karbonfangst og lagring som et «trygghetsslør for vedtak som allerede er fattet».
Halvering av matmomsen og kutt i drivstoffavgifter
Listhaug fremhevet de økonomiske utfordringene vanlige familier står i, og pekte på prisvekst på mat og drivstoff som en belastning for både husholdninger og næringsliv. «Handelkurven til en familie på fire har blitt over 43 000 kroner dyrere i året. En vanlig familie bruker nå nesten 15 000 kroner i måneden bare på mat og drikke,» sa hun.
Som løsning foreslo hun halvering av matmomsen og kutt i drivstoffavgiftene, for å lette kostnadsbyrden. «Skatte- og avgiftsstrykket må ned,» sa Listhaug, og trakk en direkte linje fra politikernes beslutninger til konkurransevilkårene for småbedrifter: «Det hjelper ikke å skylle på den internasjonale situasjonen for at det er uforutsigbarhet i næringslivet. Det er vi politikere som styrer skattene.»
Prioritere det viktigste først
Listhaug avsluttet med et tydelig budskap om at Fremskrittspartiet vil «prioritere det viktigste først», og beskrev en politisk kurs der offentlige midler konsentreres om kjerneoppgavene – ikke på «symbolpolitikk» eller prosjekter hun mener ligger utenfor den opprinnelige velferdsmodellen.
Hun slo fast at hun ønsker et samfunn der flere står på egne ben, der det «lønner seg å jobbe, og det lønner seg å skape».
«Vi må gi folk frihet og mulighet til å utnytte sitt potensial,» sa Listhaug, og la til: «Det må være grenser for politikk.»
