DinBedrift har igjen tatt en podcast-prat med Lars Oscar Øvstegård, snart aktuell med søksmål av staten. Han vil gjerne ha med historier fra andre bedriftseiere til rettssaken.
DinBedrift Podcast
Klaus Jakobsen i DinBedrift har igjen tatt en prat med Lars Oscar Øvstegård, bedriftsmannen fra Ørsta, som vant Ørstas næringspris like før jul 2024. Øvstegård driver med utleie av næringseiendom, og etter at dagens regjering har endret verdsettelsesrabatten fra 45% til 20%, er han blitt «rik», eller milliardær, som Sosialistisk Venstreparti ville påstått i debatten om formuesskatten. Spesielt rik er nok ikke Øvstegård, men han har måttet betale opp mot 8% av omsetningen i sitt foretak i formuesskatt, etter at Jonas Gahr Støre overtok regjeringskontorene.
Ikke milliardærdebatt
Lars Oscar Øvstegård, som lever og ånder for bedriften sin, og sitt næringsbygg, er veldig frustrert over mange politiske partier og mediers beskrivelse av formuesskatt-debatten som en milliardær-debatt, for det er den faktisk ikke. Selv om positive endringer ved innretningen av formuesskatten i Norge potensielt også ville gavnet milliardærer, som uansett stort sett har rømt landet, treffer formuesskatten like mye små bedriftseiere som milliardærer. Spesielt de bedriftseierne som driver innen næring med mye arbeidende kapital, hvilket for eksempel Øvstegård gjør, gjennom verdien av et næringsbygg. Å dele opp bygget i rater til Skatteetaten er dog vanskelig.
Spilka Industrier
Et annet eksempel er trukket frem av en av Øvstegårds fremste støttespiller, Terje Bøe, direktør i Spilka. De leverer utstyr til byggebransjen, som har en ekstrem lavkonjunktur for tiden. Det bygges mye mindre enn normalt, og det bestilles mindre varer enn vanlig. Varelageret bygger seg derfor opp hos Spilka. Som gjør at eierne av Spilka får ennå større formuesskatt enn før. Selv om ordrebøkene er adskillig slankere enn tidligere! I byggeindustrien må mange permittere sine ansatte, samtidig må bedriftseiere innen bransjen finne frem midler til å betale høyere formuesskatt enn før, i en tid hvor bedriftene ikke tjener penger. Det er en absurd situasjon, som man nesten ikke tror er sant, men det er faktisk sant!
Les også: Prosessvarselet mot staten på formuesskatt er levert Jens Stoltenberg!
Vil ha med flere historier
Nå ønsker Lars Oscar Øvstegård, med støttespillerne Terje Bøe og Geir Høydalsvik, og ikke minst advokat Jan Magne Langseth, ha med flere historier til den kommende rettsaken, som sannsynligvis vil bli i Ålesund Tingrett. Øvstegård sier til reporter Jakobsen at de bedriftseierne som har stått frem til nå kun har fått gode tilbakemeldinger fra samfunnet og andre bedriftseiere. Selv om økonomi kan være sensitivt å snakke om, eller tilnærmet tabu for noen å snakke om, lover Øvstegård å verne de som vil dele sine historier. De vil gjerne bygge frem en best mulig sak til retten, og Øvstegård og støttespillerne forstår at økonomi er sensitivt å snakke om for noen. Man trenger ikke delta i søksmålet for å dele sine historier med Lars Oscar Øvstegård og Jan Magne Langseth. Det viktigste er å stå sterkest mulig i retten, på vegne av de små og mellomstore bedriftene i Norge, som rammes av formuesskatt på arbeidende kapital.
TV2 på slep
Nylig hadde Lars Oscar Øvstegård besøk av et TV-team fra TV2-nyhetene, samtidig som også Jan Magne Langseth hadde et eget TV-team på sitt kontor hos Simonsen Vogt Wiig. Det var et historisk dokument som ble sendt fra advokat Langseth, til Finansdepartementet, ved finansminister Jens Stoltenberg. Et prosessvarsel om en historisk stevning, som nok aldri har skjedd før i Norges historie, nemlig et søksmål mot staten grunnet formuesskatt på arbeidende kapital. Med begrunnelse i brudd på Norges Grunnlov. Denne saken vil nok få betydelig mer mediedekning i månedene som kommer.
Skaperkapital konfiskert
Den juridiske rapporten utarbeidet av professor Mads Andenæs, professor Carl Baudenbacher og Laura Baudenbacher, nå utgitt som en juridisk bok, på engelsk, konkluderer klart med at formuesskatt på arbeidende kapital er konfiskatorisk. Dette er forbudt per §105 i den norske grunnloven. «Skaperkapitalen blir konfiskert, år etter år», sier Lars Oscar Øvstegård. «Dette har flere negative sider ut over bare en urettferdig skatt til bedriftseierne, den skaper også utenforskap, spesielt i distriktene». Mange bedrifter i distriktene har historisk sett gitt ungdommer, i behov for en ny sjanse, jobbmuligheter. «Nå som mange bedriftseiere må finne penger til en urimelig formuesskatt, vil færre bedriftseiere ha økonomi til å ansette ungdommer, som sliter med å finne seg jobb. Dette vil skape mer utenforskap enn før. Som igjen vil ende opp i økte utgifter for myndighetene». Øvstegård kan ikke forstå at dette er fornuftig bruk av samfunnets midler.
Les også: Spørreundersøkelse om formuesskatten
Samfunnets grunnmur står i fare
Lars Oscar Øvstegård mener det norske storsamfunnets grunnmur står i fare. Det bør være likhet og rettferdighet bak både skatter og avgifter, ikke ulik praksis mellom norske og utenlandske eiere. Det at vi nordmenn ofte stiller opp for hverandre, blir satt under press i dagens situasjon. Når bedriftseiere må selge ut deler av bedriften sin, eller låne penger i banken, for å betale en urimelig og diskriminerende skatt, er det vanskeligere enn før for bedriftseierne å stille opp for sitt lokalsamfunn. Mange familiebedrifter har i generasjoner stilt opp for det lokale idrettslaget, korpset eller revygruppen. Dette blir vanskeligere uten penger. De kulturelle tilbudene, spesielt i distriktene, blir svekket. Utenlandske eiere, som slipper formuesskatt i Norge, har ikke samme interesse av å stille opp for lokalsamfunnet, som lokale bedriftseiere. Det er virkelig de gode norske verdiene som er under press, om vi ikke får endret på formuesskatten snarest mulig, mener Lars Oscar Øvstegård. Derfor ser han ingen annen utvei enn å gå til søksmål mot staten. Grunnmuren, alle de tusenvis av småbedrifter, land og strand rundt, står i fare.
Krever like vilkår!
Kravet til Lars Oscar Øvstegård, med støttespillere, er enkelt og greit like vilkår for utenlandske og norske bedriftseiere. «For 2022 betalte jeg 8% av omsetningen i formuesskatt. Det blir som å ha en svensk nabo som starter 100-meters løpet 8 meter foran meg, det blir vanskelig å hente inn, selv om jeg skulle være rask til beins. Slik kan vi ikke ha det». Av sammenlignbare land (OECD) er det bare Spania og Sveits som i tillegg til Norge har formuesskatt. I Norge gjør den kraftig innhogg i bedriftseieres økonomi, selv om du ikke har råd til skatten. I Spania og Sveits utgjør den nærmest småpenger, og er ikke til noe hinder for å drive næringsvirksomhet. Å ha en skatt slik som Norge har, er antikvarisk, og som et mot-eksempel kan man nevne næringslivet i Sverige, som blomstret når man kvittet seg med formuesskatten i 2007. Lars Oscar Øvstegård: «Det er ikke mulig å overleve som bedriftseiere i det lange løp, når konkurrentene får en så stor fordel». «Denne særnorske skatten oppleves som en straffeskatt for lokale bedriftseiere i Norge», sier Ørsta-mannen.
I retten må sannheten frem
Det har selvsagt vært en personlig belastning å stå i denne debatten og striden, for Lars Oscar Øvstegård. Han er likevel veldig glad for den støtten han har fått fra både lokalsamfunnet og andre bedriftseiere og venner. Han snakker med mange ulike mennesker om saken, både politikere og andre bedriftseiere. Alle som får forklart den virkelige utfordringen, viser forståelse. Øvstegård ser faktisk frem til rettssaken, selv om han egentlig ville ønsket å være den foruten. I rettssaken må nemlig politikerne som har stått for de dramatiske endringer av formuesskatten de siste tre årene fortelle sannheten om hvorfor de har innført en så urimelig og høy skatt på norske eierverdier. Hvem vet, kanskje har de ikke visst bedre, og faktisk trodd de bare har rammet milliardærene med denne skatten? Det skal bli spennende å se hvilke forklaringer som kommer for retten.
Les også: Næringslivet drukner i rapporteringskrav: Koster 20 milliarder årlig
Bjørlo og Ulstein
I følge Lars Oscar Øvstegård har mange politikere vist god innsikt og forståelse av hvordan formuesskatten rammer norske bedriftseiere. Andre igjen lever i et narrativ om at dette fortsatt bare rammer milliardærer. Dette gjelder ikke Venstres Alfred Bjørlo eller Kristelig Folkepartis Dag Inge Ulstein, som begge har vist stor forståelse og innsikt i de menneskelige sidene ved hvordan formuesskatten rammer enkeltmennesker. Det er mange dypt frustrerte og menneskelige skjebner som er rammet av formuesskatten, og Øvstegård er ikke tvil om at liv har gått tapt. For kalde og kyniske politikere betyr dette kanskje ikke noe, men både Bjørlo og Ulstein har vært dypt berørte av situasjonen, sier Øvstegård til DinBedrift. Øvstegård sier han har blitt kontaktet av mange bedriftseiere som finner det veldig vanskelig å finne penger til formuesskatten, spesielt nå som likviditeten har vært lav for mange, grunnet økonomiske uroligheter i verden. Skatteetaten er selvsagt likegyldige til dette, og skal ha sitt.
Verdsettelsesrabatten
Lars Oscar ler godt, selv om situasjonen egentlig er tragisk, når han tenker på politikere fra Sosialistisk Venstreparti som har vært i harnisk over de økte ulikhetene i samfunnet. De påstår det er blitt så mange milliardærer i Norge de siste årene, men det er jo fordi de, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har dratt ned verdsettelsesrabatten fra 45% til 20%, og da er det jo ikke rart at formuene øker dramatisk for mange, sier Øvstegård. De har jo ikke nødvendigvis blitt rikere, politikerne har bare lekt med skattetallene! Det er veldig lite opplyst i den politiske diskurs, eller i mediene for den saks skyld, at regjeringen til Jonas Gahr Støre har endret verdsettelsesrabatten dramatisk etter at de overtok regjeringskontorene fra Erna Solberg. De politikerne som faktisk forstår hva som har foregått, foreslår ulike løsninger, noen vil også gjøre endringer på verdsettelsesrabatten. Til for eksempel 50%, eller mer. Andre igjen vil bare fjerne formuesskatten helt, som Fremskrittspartiet. Som Lars Oscar Øvstegård sier til DinBedrift er formuesskatten på «bare» 22,6 milliarder kroner i skatteprovenyet. I et statsbudsjett for 2025 som er på mer 2000 milliarder kroner skulle en tro det lot seg gjøre å finne muligheter for å fjerne formuesskatten, i særdeleshet på arbeidende kapital.
SMB Norge er med på laget
Øvstegård sier han er veldig glad for å ha interesseorganisasjonen SMB Norge med på laget, en organisasjon han selv er medlem i. Mange av de bedriftseierne som har kontaktet ham, er faktisk også medlem i SMB Norge, sier han. Jørund Rytman, direktør i SMB Norge, sier formuesskatt og sykelønnsordninger er det bedriftene i SMB Norge var opptatte av, når han byttet ut stortinget som arbeidsplass i 2017, for SMB Norge. Jammen ta er dette de to viktigste sakene for våre medlemmer også nå i 2025! Lite har altså blitt bedre på området for småbedriftseierne i Norge på disse åtte årene, annet enn en betydelig økning av formuesskatten de siste tre årene. Dette er selvsagt noe SMB Norge ser på med bekymring, og håper flertallet på stortinget etter høstens valg ønsker å endre formuesskatten, slik at for eksempel den dårlige trenden for gründervirksomheten kan snu igjen. Norske patentsøknader har gått ned 23% under Jonas Gahr Støre, det burde bekymre alle politikere på stortinget, avslutter Jørund Rytman.
Lytt til episode 103 av DinBedrift Podcast, med Lars Oscar Øvstegård som gjest: