Kvantecomputere har lenge vært omgitt av myter og forventninger, men en fersk rapport publisert på arXiv i september 2025 – Quantum Computing Technology Roadmaps and Capability Assessment for Scientific Computing – viser at feltet nå beveger seg fra spekulative visjoner til mer konkrete og realistiske veikart. Rapporten vurderer både teknologiske framskritt og hvor langt vi faktisk er kommet på veien mot vitenskapelige anvendelser. Der tidligere publikasjoner ofte har vært preget av optimisme uten teknisk forankring, setter denne studien en mer nøktern, men likevel håpefull ramme for utviklingen.
Teknologiske sprang og barrierer
Forfatterne peker på at kvantedatamaskiner i løpet av de siste fem årene har gått fra å være ustabile laboratorieprototyper til å levere beregninger med tusenvis av qubits. Selv om mange av disse fortsatt er støyende og feilutsatte, viser de potensialet for å utføre beregninger som tradisjonelle superdatamaskiner aldri vil kunne håndtere. Rapporten fremhever særlig fremgangen innen feilkorreksjon, hvor forskere nå kan opprettholde stabile kvantetilstander i lengre tid enn tidligere. Samtidig understrekes det at vi fremdeles er langt unna maskiner som kan levere fullt skalerbare, feilfrie beregninger i industriell skala.
Veikart for vitenskapelig bruk
Et hovedpoeng i rapporten er at kvantecomputing først vil få sitt gjennombrudd innen vitenskapelige simuleringer. Dette gjelder særlig områder som kvantekjemi, materialforskning og partikkelfysikk, hvor dagens klassiske datamaskiner møter grenser. For eksempel kan modellering av molekyler og komplekse kjemiske reaksjoner gjøres langt mer presist på kvantedatamaskiner, med potensial til å revolusjonere utviklingen av medisiner og bærekraftige materialer. Innen energisektoren kan kvantealgoritmer brukes til å simulere nye batteriteknologier og solceller med en nøyaktighet som hittil har vært umulig.
Betydning for næringsliv og politikk
Selv om rapporten primært har vitenskapelig fokus, er konsekvensene for næringslivet enorme. Bedrifter innen farmasi, energi og finans vil kunne ta i bruk kvantecomputing lenge før teknologien er ferdig utviklet, gjennom såkalte hybridløsninger som kombinerer klassiske superdatamaskiner med kvanteprosessorer. Rapporten understreker at land og selskaper som tidlig posisjonerer seg med infrastruktur, kompetanse og reguleringer, vil ha et strategisk fortrinn. Det gjør kvantekappløpet til en geopolitisk utfordring, ikke bare en vitenskapelig.
Norge og mulighetene
For Norge peker rapportens vurderinger på muligheter som kan være avgjørende for fremtidig konkurransekraft. Vår forskningssektor, spesielt innen energi og materialvitenskap, kan dra nytte av kvantecomputere for å utvikle mer effektive energisystemer og klimavennlige teknologier. Samtidig kan næringslivet, særlig innen finans og shipping, bruke kvantealgoritmer til å optimalisere logistikk, risikoanalyser og markedsprognoser. Men for å lykkes kreves målrettede investeringer i forskning, utdanning og samarbeid med internasjonale miljøer.
En ny æra på horisonten
Rapporten fra september 2025 etterlater ingen tvil om at kvantecomputing er på vei ut av laboratoriene og inn i virkeligheten. Det vil ta tid før teknologien er robust nok til bred kommersiell bruk, men kursen er satt. Vitenskapelige institusjoner forbereder seg allerede på å ta i bruk kvanteløsninger, og de som klarer å kombinere teknisk nysgjerrighet med politisk og økonomisk langsiktighet, vil være de første til å høste fruktene. Kvantedatamaskinen er ikke lenger en fjern fremtidsvisjon – den er i ferd med å bli et redskap som kan endre både vitenskap og samfunn i grunnleggende retning.
