Kunstig intelligens kan få stor betydning for både produktivitetsutviklingen og hvordan pengepolitikken utformes i årene fremover. Det var hovedbudskapet da Ole Christian Bech-Moen, direktør for avdeling for pengepolitikk, holdt foredrag på Samfunnsøkonomenes valutaseminar 29. januar 2026.
I sitt innlegg tok Bech-Moen utgangspunkt i produktivitetens rolle som en grunnleggende drivkraft for økonomisk vekst, velferd og stabilitet. Samtidig er produktivitetsutviklingen avgjørende for sentralbankens vurderinger av inflasjon, kapasitetsutnytting og rentenivå.
Produktivitetsveksten har avtatt markant
Ifølge Norges Banks analyser har den underliggende produktivitetsveksten blitt mer enn halvert i mange land de siste 25 årene, også i Norge. En del av denne utviklingen kan ses som en normalisering etter de sterke gevinstene på 1990- og tidlig 2000-tall, da IKT-revolusjonen og økt globalisering ga betydelige løft i verdiskapingen.
Samtidig pekte Bech-Moen på særnorske trekk. Produktivitetsveksten i industrien har vært relativt svak sammenlignet med mange andre land, mens tjenestenæringene har hatt en bedre utvikling. Høy oljeaktivitet før tusenårsskiftet bidro til sterk vekst i leverandørindustrien, men utflatingen i petroleumsaktiviteten senere kan ha dempet positive ringvirkninger.
Bytteforholdsgevinster har dempet presset
Den svake produktivitetsutviklingen i deler av industrien har i stor grad blitt kompensert av gunstige bytteforholdsgevinster mot utlandet, særlig knyttet til olje og gass. Dette har løftet inntektene mer enn det produktivitetsveksten isolert sett skulle tilsi.
Ifølge Bech-Moen kan dette ha gjort behovet for produktivitetsforbedringer mindre påtrengende i deler av næringslivet. Samtidig viser økonomisk forskning at høy lønnsomhet også kan gjøre det lettere å finansiere investeringer i kapital, forskning og immaterielle verdier som på sikt kan bidra til økt produktivitet.
KI som muliggjørende teknologi
Når diskusjonen dreies mot kunstig intelligens, beskrev Bech-Moen teknologien som en muliggjørende innovasjon med potensielt brede virkninger. KI kan gjøre mange arbeidsoppgaver mer effektive, men kan også legge til rette for helt nye teknologier, prosesser og forretningsmodeller.
Han understreket at teknologien i seg selv ikke er tilstrekkelig. For at KI skal gi et betydelig produktivitetsløft, må arbeidstakere tilegne seg ny kompetanse, bedrifter må evne å endre organisering og arbeidsprosesser, ressurser må omstilles i økonomien, og reguleringene må sikre trygg og tillitsskapende bruk.
Bedriftene ser effekter, men i ulikt tempo
Tall fra Norges Banks regionale nettverk viser at de aller fleste bedrifter allerede tar i bruk KI. Bruken er utbredt på tvers av næringer, men bidraget til omsetning og produktivitet varierer.
Flere bedrifter rapporterer om bedre lønnsomhet, ofte gjennom lavere kostnader, mens effekten på omsetning foreløpig er mer begrenset. Samtidig peker mange på økt behov for ny kompetanse og høyere investeringer, særlig i immateriell kapital som programvare, data og ferdigheter.
Usikre anslag for produktivitetsløftet
Bech-Moen viste til at internasjonale anslag for KI-drevet produktivitetsvekst spriker betydelig. Noen studier antyder beskjedne effekter, mens andre peker mot et langt større potensial. Et sentralt usikkerhetsmoment er i hvilken grad KI faktisk vil øke innovasjonstakten i økonomien.
Konklusjonen er at de fleste venter høyere produktivitetsvekst over tid, men at både størrelsen og tidspunktet for et eventuelt løft er høyst usikkert.
Produktivitetens betydning for renten
Produktivitetsutviklingen har direkte betydning for pengepolitikken. Ifølge Norges Banks modeller vil en varig økning i produktivitetsveksten kunne dempe kostnadsveksten i bedriftene, redusere inflasjonspresset på kort sikt og trekke i retning av lavere styringsrente.
Samtidig kan forventninger om et fremtidig produktivitetsløft påvirke økonomien allerede før gevinstene materialiserer seg. Økte investeringer og høyere etterspørsel kan midlertidig gi høyere kapasitetsutnytting og behov for en strammere pengepolitikk.
KI kan påvirke hvordan pengepolitikken virker
Bech-Moen pekte også på at KI kan endre selve transmisjonsmekanismen i pengepolitikken. Dersom immaterielle investeringer får større betydning, kan økonomien bli mindre rentefølsom. Samtidig kan KI påvirke hvordan priser justeres, enten ved raskere og mer presis prissetting eller gjennom økt markedskonsentrasjon.
Norges Bank tar selv i bruk KI i analysearbeid, modellutvikling, databehandling og kommunikasjon, blant annet for å forbedre korttidsprognoser og tilpasse formidlingen til ulike målgrupper.
Avslutning med et historisk perspektiv
Avslutningsvis advarte Bech-Moen mot overdreven optimisme. Historien viser at store teknologiske gjennombrudd ikke alltid gir umiddelbare utslag i produktivitetsstatistikken. Kunstig intelligens kan bli et viktig bidrag, men vil trolig måtte virke sammen med andre faktorer for å løfte produktivitetsveksten tilbake til mer normale nivåer.