Små og mellomstore bedrifter står overfor betydelige muligheter og utfordringer i møte med kunstig intelligens (AI), men mange ligger fortsatt bak større foretak når det gjelder teknologiadopsjon. Dette fremgår av rapporten AI adoption by small and medium-sized enterprises, publisert av OECD i desember 2025. Rapporten er utarbeidet som et diskusjonspapir for G7-landene og gir et oppdatert bilde av hvordan AI sprer seg i næringslivet, hvilke faktorer som hindrer og fremmer bruken, og hvorfor målrettet politikk kan være nødvendig for at SMB-er skal få fullt utbytte av teknologien.
OECD understreker at AI har potensielt betydelige gevinster for produktivitet, innovasjon og konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter, samtidig som den faktiske adopsjonen blant SMB-er fortsatt er relativt lav sammenlignet med større selskaper og andre digitale teknologier. Rapporten peker på at dette har vært et viktig tema under Canadas G7-presidentskap i 2025, der målsettingen har vært å utforme en «Blueprint for SME AI Adoption» som skal informere om hvordan offentlige myndigheter kan støtte digitale investeringer i mindre virksomheter.
Analysen introduserer en taxonomi for AI-adopsjon blant SMB-ene basert på digital modenhet, kompleksitet i AI-bruk og omfanget av anvendelser. Ifølge OECD kan bedriftsgrupper klassifiseres fra «grunnleggende» og «nivået for tidlig adopsjon» til mer avanserte brukere med integrerte AI-løsninger i kjerneprosesser. Denne inndelingen er ment å hjelpe policyutformere med å skreddersy tiltak som er tilpasset ulike typer bedrifters behov, snarere enn å anvende én universell politikk for alle.
Rapporten peker på flere sentrale faktorer som påvirker graden av AI-adopsjon. For det første er tilgang til tilstrekkelig digital infrastruktur og raske internettforbindelser grunnleggende for at mindre bedrifter skal kunne utnytte AI-verktøy. For det andre er dataressurser og algoritmer en forutsetning for mer avansert bruk; mange SMB-er mangler egne dataarkiver, noe som begrenser muligheten til å trene eller tilpasse AI-løsninger. For det tredje nevnes kompetanse og ferdigheter hos de ansatte som en kritisk barriere, særlig der AI krever mer avansert datakunnskap eller evne til å tolke output fra modeller. Til slutt peker rapporten på finansiering som en gjennomgående utfordring for SMB-er, ettersom AI-prosjekter ofte krever investeringer i både teknologi og opplæring.
OECDs case-studier fra G7-landene illustrerer hvordan adopsjon varierer betydelig mellom sektorer og geografiske områder. For eksempel er AI-bruk i tjenestebaserte bransjer som informasjon og kommunikasjonsteknologi, profesjonelle tjenester og kunnskapsintensive næringer langt mer utbredt enn i tradisjonell produksjon og håndverksbedrifter. Dette speiler global statistikk som viser at AI-bruk blant små og mellomstore bedrifter i slike sektorer kan være betydelig høyere enn i mer fysisk orienterte næringer, der adopsjonen fortsatt ofte ligger under 20 prosent.
En annen sentral observasjon i rapporten er at SMB-er generelt ligger etter store foretak i AI-bruk, både når det gjelder bredde og dybde i teknologibruken. Mindre bedrifter har ofte ikke egne IT-avdelinger eller dataeksperter, og dette gir mindre rom for eksperimentering med generativ AI, automatisering eller avansert dataanalyse. OECD legger derfor vekt på at myndigheter må tilrettelegge for opplæringsprogrammer og økt tilgang til eksperthjelp, samtidig som skatte- og støtteordninger kan senke terskelen for investeringer i digital teknologi.
Til tross for utfordringene ser OECD også positive trender. En voksende andel SMB-er eksperimenterer med AI-verktøy for enkle oppgaver som kundeadministrasjon, markedsføring, tekstgenerering og dataanalyse, og flere rapporterer at dette gir forbedret effektivitet i daglige operasjoner. Dette gir et tidlig tegn på at AI kan bli en viktig driver for konkurransekraft også i mindre virksomheter — men først når barrierene for bredere adopsjon fjernes gjennom politisk støtte og strategiske investeringer.