Bruken av kunstig intelligens og avansert dataanalyse er i ferd med å endre hvordan økonomidirektører og finansansvarlige arbeider med arbeidskapital. Ifølge en ny internasjonal undersøkelse fra analysemiljøet PYMNTS Intelligence blir arbeidskapital i økende grad brukt som et strategisk verktøy, ikke bare som en reserve for å håndtere midlertidige likviditetsutfordringer.
Undersøkelsen, som er gjennomført blant nær 1 500 økonomiledere i 23 land, viser at selskaper som arbeider aktivt og systematisk med arbeidskapital, oppnår bedre oversikt over kontantstrømmen og større økonomisk handlingsrom. Kilden for disse funnene er Growth Corporates Working Capital Index 2025–2026, publisert av PYMNTS Intelligence i samarbeid med Visa.
Fra passiv buffer til aktiv styringsmekanisme
Tradisjonelt har arbeidskapital blitt betraktet som en sikkerhetsbuffer – midler som holdes tilgjengelig i tilfelle usikkerhet eller uforutsette hendelser. Rapporten viser imidlertid at stadig flere selskaper nå bruker arbeidskapital mer aktivt for å finansiere drift, forbedre leverandørbetingelser og støtte videre vekst.
Selskaper som benytter eksterne arbeidskapitalløsninger på en planlagt og forutsigbar måte, rapporterer både kostnadsbesparelser og bedre samspill med leverandører. I stedet for å tære på egne kontantreserver, benyttes fleksible finansielle løsninger for å optimalisere betalingsstrømmer og redusere kapitalbinding.
Dataanalyse gir bedre oversikt over kontantstrømmen
Et sentralt funn i rapporten er at datadrevet innsikt spiller en stadig større rolle i økonomistyringen. Ved å samle og analysere sanntidsdata om betalinger, fordringer og forpliktelser, får økonomiavdelingene et langt mer presist bilde av selskapets likviditetssituasjon.
Denne utviklingen gjør det mulig å forutse fremtidige kontantbehov tidligere enn før, noe som gir ledelsen bedre beslutningsgrunnlag. Ifølge PYMNTS Intelligence gir dette økonomilederne større kontroll over kapitalbruken og reduserer behovet for hastetiltak når markedene blir mer uforutsigbare.
Kunstig intelligens styrker prognoser og beslutninger
Rapporten viser også at selskaper som tar i bruk kunstig intelligens i arbeidskapitalstyringen, oppnår bedre treffsikkerhet i sine prognoser. Automatiserte analyser kan identifisere mønstre i betalingsadferd, sesongvariasjoner og risiko tidligere enn tradisjonelle metoder.
Dette gjør at økonomidirektører og finansansvarlige i større grad kan jobbe proaktivt, fremfor å reagere i etterkant. Bruken av kunstig intelligens bidrar dermed til raskere beslutninger, lavere risiko og mer effektiv kapitalutnyttelse.
Ulik tilgang til løsninger skaper forskjeller
Samtidig peker rapporten på at tilgangen til moderne arbeidskapitalløsninger varierer betydelig mellom selskaper. Mange mellomstore bedrifter opplever at eksisterende finansielle produkter enten er for komplekse, for rigide eller dårlig tilpasset deres behov.
Dette skaper et skille mellom selskaper som har kapasitet til å investere i avanserte løsninger, og de som fortsatt er avhengige av mer tradisjonelle og mindre fleksible finansieringsformer.
Kortbaserte betalinger blir viktigere i kapitalstyringen
Et annet tydelig trekk i undersøkelsen er økt bruk av kortbaserte betalingsløsninger i bedriftsmarkedet. Virtuelle og kommersielle betalingskort brukes i økende grad som et verktøy for å styre kontantstrøm, effektivisere leverandørbetalinger og redusere administrativ belastning.
Ifølge rapporten bidrar slike løsninger til kortere betalingssykluser og bedre kontroll med utbetalinger, noe som igjen styrker den finansielle robustheten i selskapene som tar dem i bruk.
Arbeidskapital blir en konkurransefaktor
Samlet sett viser Growth Corporates Working Capital Index 2025–2026 at arbeidskapital i stadig større grad brukes som et strategisk virkemiddel. Ved å kombinere dataanalyse, automatisering og kunstig intelligens kan selskaper oppnå bedre økonomisk kontroll, høyere effektivitet og større motstandskraft i møte med økonomisk usikkerhet.