EU har fulgt opp flere av anbefalingene i Mario Draghis omfattende rapport om europeisk konkurransekraft. Likevel er bare rundt 16 prosent fullt gjennomført, ifølge en ny gjennomgang. Andre kartlegginger viser større fremgang, men også de konkluderer med at det meste av reformarbeidet gjenstår.
To år etter at Mario Draghi advarte om en «langsom dødskamp» for europeisk økonomi, er bare en begrenset del av reformprogrammet hans blitt fullt gjennomført. En oppdatert gjennomgang fra European Policy Innovation Council, EPIC, anslår at 15,7 prosent av anbefalingene var ferdig gjennomført i juli 2026. Ytterligere 41,3 prosent var helt eller delvis fulgt opp, ifølge en omtale av kartleggingen i Financial Times.
Tallene viser at EU har beveget seg siden rapporten ble presentert i september 2024, men at det fortsatt er betydelig avstand mellom politiske erklæringer og gjennomførte reformer.
Draghi-rapporten tok for seg Europas svekkede konkurransekraft overfor særlig USA og Kina. Den tidligere italienske statsministeren og sentralbanksjefen pekte blant annet på lav produktivitetsvekst, fragmenterte kapitalmarkeder, høye energipriser, et ufullstendig indre marked og for lave investeringer i teknologi og innovasjon.
Fremgangen avhenger av hvordan den måles
Hvor langt EU faktisk har kommet, avhenger av hvilken kartlegging og målemetode som legges til grunn. EPICs Draghi Observatory følger 383 anbefalinger og skiller mellom tiltak som er fullt gjennomført, delvis gjennomført og ikke gjennomført. Ved den forrige oppdateringen i januar 2026 ble 15,1 prosent vurdert som fullt gjennomført, opp fra 11,2 prosent i september 2025. Med delvis gjennomføring inkludert hadde 38,9 prosent vist målbar fremgang.
En separat analyse fra den franske tankesmien Institut Montaigne kommer til at rundt 30 prosent av reformprogrammet var gjennomført innen mai 2026. Forskjellen mellom anslagene skyldes blant annet at instituttene har delt opp og klassifisert Draghis anbefalinger på forskjellige måter. Institut Montaigne har identifisert 567 generelle og detaljerte anbefalinger og måler graden av juridisk gjennomføring. Analysen omfatter både lovgivning og andre politiske tiltak vedtatt på europeisk og nasjonalt nivå.
Institut Montaigne understreker dessuten at mye av fremgangen så langt består av mindre bindende tiltak fra EU-kommisjonen. Flere av de tyngste reformene er enten ikke vedtatt eller befinner seg fortsatt i forhandlingsfasen. Kartleggingene gir derfor ulike prosenttall, men peker i samme hovedretning: EU har startet reformarbeidet, samtidig som størstedelen av programmet fortsatt ikke er ferdig gjennomført.
Ville mobilisere 800 milliarder euro årlig
Draghi-rapporten ble lagt frem på oppdrag fra EU-kommisjonen i september 2024. Den beskrev et Europa som gradvis har mistet økonomisk terreng til USA, samtidig som Kina har utviklet en stadig sterkere posisjon innen teknologi og industri. Draghi mente EU måtte mobilisere mellom 750 og 800 milliarder euro i ytterligere investeringer hvert år. Det tilsvarte omkring fem prosent av unionens bruttonasjonalprodukt.
Pengene skulle blant annet gå til digitalisering, energi, grønn teknologi, forsvar og modernisering av industrien. Draghi etterlyste også et mer integrert kapitalmarked, enklere reguleringer og bedre muligheter for europeiske virksomheter til å vokse på tvers av landegrensene.
Bakgrunnen var et stadig større produktivitetsgap mellom Europa og USA. Mens amerikanske teknologiselskaper har fått tilgang til store mengder privat kapital og et omfattende hjemmemarked, møter europeiske bedrifter fortsatt ulike regelverk, skattesystemer og administrative krav i hvert enkelt land.
Fremgang innen forenkling og energi
EU har fulgt opp deler av rapporten gjennom nye initiativer for konkurransekraft, industri, energi og regelforenkling. Kommisjonen har blant annet foreslått å redusere rapporteringsbyrden for bedrifter og forenkle deler av bærekraftsregelverket. Det er også tatt initiativ til raskere konsesjonsbehandling for enkelte energi- og industriprosjekter.
Flere tiltak er lansert for å fremme produksjon av ren teknologi, sikre tilgang til kritiske råvarer og styrke europeisk produksjon av halvledere. Forsvarsindustrien har fått større politisk oppmerksomhet, og EU har arbeidet med å mobilisere mer kapital til strategiske investeringer. Institut Montaigne vurderer at fremdriften samlet sett er i nærheten av tidsplanen Draghi skisserte. Tankesmien peker samtidig på at over halvparten av anbefalingene kan komme på forhandlingsbordet hos EUs lovgivende institusjoner det neste året.
Det betyr likevel ikke at tiltakene vil bli vedtatt i sin opprinnelige form. Forslag kan bli forsinket, svekket eller endret vesentlig gjennom forhandlingene mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene.
Kapitalmarkedene forblir fragmenterte
Et av de viktigste uavklarte områdene er integreringen av Europas kapitalmarkeder. EU har lenge forsøkt å etablere en kapitalmarkedsunion som gjør det enklere å investere og hente kapital på tvers av landegrensene. Fremgangen har vært begrenset, blant annet fordi medlemslandene har ulike skatteregler, konkurssystemer og finansielle reguleringer.
Fragmenteringen gjør det vanskeligere for europeiske vekstbedrifter å skaffe kapital i samme omfang som amerikanske konkurrenter. Mange europeiske selskaper søker seg derfor til USA når de trenger større finansieringsrunder eller ønsker å bli børsnotert. Draghi argumenterte for at Europas betydelige private sparing i større grad må kanaliseres til investeringer i europeisk næringsliv. I dag plasseres store deler av den europeiske kapitalen i amerikanske aksjer og finansmarkeder.
Reformer på området krever imidlertid at medlemslandene gir fra seg deler av den nasjonale kontrollen over finans-, skatte- og konkursreglene. Det har så langt vist seg politisk krevende.
Det indre markedet er fortsatt ufullstendig
EU omtales ofte som ett marked, men europeiske virksomheter møter fortsatt en rekke nasjonale barrierer når de forsøker å ekspandere til andre medlemsland. Forskjeller i regulering, sertifisering, skatt, arbeidsrett og offentlig administrasjon skaper ekstra kostnader. Belastningen er særlig stor for små og mellomstore bedrifter, som har mindre kapasitet til å håndtere juridiske og administrative krav i flere land.
Draghi pekte på at et mer effektivt indre marked er nødvendig dersom europeiske virksomheter skal kunne oppnå den samme skalaen som konkurrenter i USA og Kina. Det er fremmet flere forslag om digitalisering og forenkling av grensekryssende rapportering. Gjennomføringen bremses likevel av nasjonale hensyn og motstand mot å flytte mer myndighet til europeisk nivå.
Teknologigapet består
Europa ligger fortsatt langt bak USA og Kina innen kunstig intelligens, skytjenester, datasentre og avanserte halvledere. Mangelen på store teknologiselskaper gjør europeisk næringsliv avhengig av digitale tjenester og infrastruktur utviklet utenfor kontinentet. Samtidig har europeiske myndigheter prioritert omfattende regulering av kunstig intelligens og digitale markeder.
EU argumenterer for at felles regler kan skape tillit og forutsigbarhet. Kritikere mener på sin side at byrdene kan bli uforholdsmessig store for europeiske oppstartsbedrifter og dermed forsterke konkurranseulempen overfor amerikanske og kinesiske aktører. Draghi har etterlyst bedre balanse mellom regulering og innovasjon. Rapporten understreket at reguleringene må utformes slik at de ikke skaper unødvendige hindringer for investeringer og kommersialisering av ny teknologi.
Medlemslandene sitter med mye av ansvaret
EU-kommisjonen kan foreslå nye regler og programmer, men gjennomføringen er avhengig av støtte fra medlemslandene og Europaparlamentet.
Flere av Draghis mest omfattende forslag griper direkte inn i områder hvor medlemslandene tradisjonelt har ønsket å beholde nasjonal kontroll. Det gjelder blant annet skattepolitikk, energiforsyning, kapitalmarkeder, statsstøtte og offentlige budsjetter.
Sikkerhetssituasjonen i Europa, krigen i Ukraina og økte forsvarsutgifter har samtidig endret de politiske prioriteringene siden rapporten ble lagt frem. Behovet for investeringer er blitt større, men presset på nasjonale budsjetter har også økt. Draghi tok til orde for mer felles europeisk finansiering av strategiske investeringer. Forslaget er omstridt, særlig blant medlemsland som er skeptiske til mer felles gjeld.