Norge fikk et handelsoverskudd på 105 milliarder kroner i september. Uroen i Midtøsten løftet eksportinntektene fra olje og gass, mens en sterkere krone ga ulike utslag for eksportører og importører. Norge eksporterte varer for 207,7 milliarder kroner i september 2026. Det er en økning på 53,3 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Importen økte samtidig med 6,2 prosent, til 102,7 milliarder kroner. Dermed endte handelsoverskuddet på 105 milliarder kroner – nesten tre ganger så høyt som i september i fjor.
Overskuddet har ikke vært høyere på mer enn tre og et halvt år. September var dessuten den fjerde måneden på rad med oppgang.
Uro løfter olje- og gassinntektene
Ifølge SSB har vedvarende uro i Midtøsten og usikkerhet om tilgangen på olje og gass presset energiprisene opp. Det gir store utslag i Norges eksportinntekter. Eksportverdien av naturgass nådde 79,4 milliarder kroner i september. Det er mer enn en dobling fra samme måned i fjor og det høyeste nivået siden januar 2023.
Økningen skyldes først og fremst høyere priser. Mengden naturgass eksportert i gassform økte med 6,3 prosent sammenlignet med september i fjor. Også oljeeksporten fikk et betydelig løft. Norge eksporterte råolje for 56,3 milliarder kroner, opp 60,6 prosent fra året før. SSB tilskriver økningen høyere oljepris.
Gjennomsnittsprisen var 1.069 kroner per fat i september. Det er 414 kroner mer enn ett år tidligere og 225 kroner mer enn i august.
Fastlandseksporten økte også
Eksportveksten omfatter også varer utenom råolje og naturgass. Fastlandseksporten endte på 70,9 milliarder kroner, en økning på 7,4 prosent fra september i fjor. Særlig petroleumsprodukter og aluminium bidro til oppgangen. Gulfstatene er viktige leverandører av disse varene, og leveranseforstyrrelser fra regionen har ifølge SSB bidratt til høyere verdensmarkedspriser.
Eksportinntektene fra petroleumsprodukter som bensin, diesel og propan ble mer enn doblet. Her bidro både høyere priser og større volum. Aluminiumseksporten økte med 18,3 prosent, til 5,6 milliarder kroner. Prisvekst forklarer oppgangen. Aluminiumprisen var 34 prosent høyere enn i september i fjor, selv om den har falt noe siden juni.
Sterkere krone gir ulike utslag for bedriftene
Samtidig som eksportinntektene steg, styrket kronen seg. Målt med Norges Banks importveide kronekurs var den 6,4 prosent sterkere enn i september i fjor. For bedrifter som kjøper varer fra utlandet, kan en sterkere krone redusere innkjøpskostnadene målt i norske kroner. Den faktiske virkningen avhenger blant annet av kontrakter, betalingsvaluta og eventuell valutasikring.
For eksportbedrifter kan effekten gå motsatt vei: Inntekter i utenlandsk valuta blir mindre verdt når de veksles til kroner. Bedrifter som både eksporterer og importerer, kan oppleve begge utslagene. Det høye handelsoverskuddet betyr derfor ikke at lønnsomheten utvikler seg like positivt i alle deler av næringslivet. Tallene viser verdien av varehandelen, og mye av oppgangen er drevet av høyere energipriser.
Stabil fiskeeksport og økt import til datasentre
Eksportverdien av fisk var tilnærmet uendret fra september i fjor, på 17 milliarder kroner. Samtidig falt det samlede eksportvolumet med 8,3 prosent. Rekordhøyt eksportvolum av laks bidro positivt, mens en betydelig nedgang i makrelleksporten trakk i motsatt retning.
På importsiden skiller datalagringsmaskiner seg ut. Importverdien økte med 61,4 prosent, til 5,5 milliarder kroner. SSB knytter veksten til etablering av datasentre i Norge.