Norge eksporterte betydelig mindre strøm i juli enn på samme tid i fjor. Samtidig økte importen fra utlandet med hele 71 prosent. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser en markant endring i den norske kraftutvekslingen.
Norge er fortsatt nettoeksportør av elektrisk kraft, men overskuddet i kraftutvekslingen med utlandet har krympet betydelig. I juli ble det eksportert 2 377,9 GWh elektrisk kraft fra Norge, mens importen endte på 1 459,1 GWh. Det gir en nettoeksport på rundt 919 GWh.
Til sammenligning eksporterte Norge 3 095,1 GWh i juli i fjor, mens importen var på 853,1 GWh. Nettoeksporten var dermed på rundt 2 242 GWh. På ett år har det norske eksportoverskuddet i juli dermed falt med nærmere 60 prosent. Tallene fremgår av den ferske elektrisitetsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå, publisert 14. august.
Eksporten ned – importen kraftig opp
Utviklingen skyldes bevegelser i begge retninger. Eksporten av elektrisk kraft falt med 23,2 prosent fra juli 2025 til juli 2026. Samtidig økte importen med hele 71 prosent. Norge sendte altså vesentlig mindre kraft ut av landet samtidig som betydelig mer elektrisitet ble hentet inn gjennom utenlandsforbindelsene.
Utviklingen blir særlig tydelig når man ser på netto kraftutveksling. I juli 2025 eksporterte Norge omtrent 3,6 ganger så mye elektrisitet som landet importerte. Ett år senere var eksporten bare rundt 1,6 ganger importen.
Det betyr ikke at Norge har gått fra å være eksportør til importør. Men tallene viser hvor raskt kraftbalansen kan endre seg – også i sommermånedene.
Lavere vannkraftproduksjon
En viktig del av bildet er utviklingen i norsk kraftproduksjon. Den samlede produksjonen av elektrisk kraft var 10 388 GWh i juli, en nedgang på 9,4 prosent fra samme måned året før. Nedgangen var særlig kraftig innen vannkraft, som fortsatt er den klart viktigste energikilden i det norske kraftsystemet.
Vannkraftproduksjonen falt fra 10 809 GWh i juli 2025 til 9 230 GWh i juli i år. Det tilsvarer en nedgang på 14,6 prosent. Dermed ble det produsert nesten 1,6 TWh mindre vannkraft enn i samme måned i fjor.
Samtidig økte produksjonen fra andre kraftkilder. Vindkraftproduksjonen steg hele 90,7 prosent til 862,5 GWh, mens solkraftproduksjonen økte med 21,5 prosent. Økningen var likevel ikke tilstrekkelig til å kompensere for fallet i vannkraften.
Strømforbruket øker
Samtidig som produksjonen falt, økte det norske strømforbruket. Nettoforbruket av elektrisk kraft var 8 959 GWh i juli, fem prosent høyere enn i juli 2025. Husholdningenes forbruk steg særlig kraftig, med 10,7 prosent, mens forbruket i sekundærnæringene økte med fire prosent.
Også flere kraftkrevende deler av norsk næringsliv brukte mer strøm. Kraftintensiv industri økte forbruket med 3,2 prosent sammenlignet med juli i fjor. Aluminium og andre metaller alene sto for et forbruk på over 2 TWh i juli, opp 7,7 prosent fra året før. Elektrisitetsforbruket knyttet til utvinning av råolje og naturgass økte samtidig med 15,7 prosent. Kombinasjonen av lavere kraftproduksjon og høyere innenlandsk forbruk gir isolert sett mindre overskuddskraft tilgjengelig for eksport. Samme tendens over flere måneder
Utviklingen er heller ikke begrenset til juli. I tremånedersperioden mai til juli ble det eksportert 6 907 GWh elektrisitet fra Norge. Det er 11,6 prosent mindre enn i samme periode året før. Importen gikk motsatt vei og steg med 22,6 prosent til 3 785 GWh. Dermed falt nettoeksporten fra rundt 4,72 TWh i perioden mai–juli 2025 til rundt 3,12 TWh i tilsvarende periode i år – en nedgang på omtrent 34 prosent. Samtidig falt den samlede norske kraftproduksjonen med 1,9 prosent, mens nettoforbruket økte med 4,2 prosent.
Norge var nesten i kraftbalanse i vinter
De siste tallene føyer seg inn i et år hvor norsk kraftutveksling allerede har skilt seg markant fra året før. I første kvartal 2026 eksporterte Norge totalt 5,2 TWh strøm, mens importen var på 5 TWh. Nettoeksporten var dermed på beskjedne 0,2 TWh.Ifølge SSB var dette den laveste nettoeksporten som er registrert siden fjerde kvartal 2019 – og hele 7,2 TWh lavere enn i første kvartal 2025.
I både februar og mars var Norge faktisk nettoimportør av elektrisitet. Februar endte med en nettoimport på 0,8 TWh og mars med 0,6 TWh. Før dette måtte man tilbake til desember 2023 for å finne en måned hvor Norge hadde nettoimport av strøm.
Det illustrerer samtidig at begrepene «krafteksport» og «kraftimport» ikke beskriver en enveiskjørt strøm av norsk kraft til utlandet. Kraft beveger seg begge veier gjennom forbindelsene, avhengig av blant annet produksjon, forbruk, priser og tilgjengelig overføringskapasitet.
Kraftutvekslingen går begge veier
SSB definerer eksport som elektrisk kraft som går ut av Norge og passerer riksgrensen, mens import er kraft som kommer fra utlandet og inn i Norge. Hvor mye kraft som går i hver retning varierer betydelig gjennom året. SSB har tidligere pekt på at utvekslingen mellom landene blant annet bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, strømprisene og kapasiteten i overføringsforbindelsene.
Norge har gjennom vannkraften et kraftsystem hvor produksjonen i betydelig grad kan reguleres. Samtidig betyr tilknytningen til det nordiske og europeiske kraftmarkedet at norske priser og kraftstrømmer påvirkes av forhold utenfor landets grenser.
Utenlandsforbindelsene gjør det mulig å eksportere når Norge har kraftoverskudd, men også å hente elektrisitet inn når produksjons- og markedsforholdene tilsier det.
Mindre kraftoverskudd tilgjengelig for eksport
Julitallene viser likevel en tydelig endring fra fjoråret. Norsk kraftproduksjon falt med 9,4 prosent samtidig som innenlandsk nettoforbruk steg med fem prosent. Resultatet ble både lavere eksport og betydelig høyere import. Norge var fremdeles nettoeksportør i juli, men nettoeksporten ble redusert fra rundt 2,24 TWh til 0,92 TWh på ett år. Det er en nedgang på rundt 1,32 TWh.