En ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) viser at generativ kunstig intelligens har potensial til å påvirke arbeidsoppgaver for 25 prosent av den globale arbeidsstyrken. Men det handler mindre om jobber som forsvinner, og mer om jobber som vil endre karakter.
ILO-rapporten Generative AI and Jobs bygger på detaljerte data fra Polen og internasjonale analyser. Ved hjelp av nesten 30 000 konkrete arbeidsoppgaver – vurdert av både mennesker og KI-modeller – presenterer rapporten det mest presise anslaget til nå over hvor stor del av arbeidslivet som er berørt av den nye teknologien.
Kontorjobber mest utsatt
Ingen yrkesgruppe er så eksponert som kontoransatte. I høyinntektsland som Norge er hele 34 prosent av arbeidstakerne i yrker der generativ KI kan ta over deler av arbeidet. I lavinntektsland er andelen kun 11 prosent.
Kvinner er mer berørt enn menn: I høyinntektsland er 9,6 prosent av kvinnelige arbeidstakere i yrker med høy KI-eksponering, mot 3,5 prosent for menn. Dette skyldes at kvinner i større grad er sysselsatt i digitalt preget kontorarbeid, som er lettere å automatisere.
Norske implikasjoner
Selv om rapporten ikke inneholder egne tall for Norge, peker utviklingen i høyinntektsland på at mange norske arbeidstakere – særlig innenfor administrasjon, økonomi og kundeservice – må forberede seg på endringer i arbeidshverdagen. Det betyr ikke nødvendigvis færre jobber, men at arbeidsinnholdet forandres.
Samtidig er det viktig å merke seg at de fleste jobber består av mange ulike oppgaver. Bare noen av dem er teknisk mulig å automatisere med dagens teknologi. Rapporten peker derfor på at generativ KI først og fremst vil endre hvordan jobber utføres, ikke nødvendigvis hvem som gjør dem.
Et verktøy for politikk
ILO anbefaler at land tar rapportens nye eksponeringsindeks i bruk for å utvikle treffsikre tiltak. Ved å koble indeksen til nasjonale data, kan man identifisere hvilke grupper og sektorer som bør prioriteres i omstillingsarbeidet.
For Norge kan dette være aktuelt for regjeringens kommende strategi for digital kompetanse. Rapporten viser at de som har erfaring med KI-verktøy, vurderer automatiseringspotensialet høyere. Det tyder på at innsikt i teknologien også gir bedre forståelse av hvordan den kan brukes – og hvordan den kan kontrolleres.
Mer enn teknologi
Rapporten skiller seg fra tidligere analyser ved å fokusere utelukkende på generativ KI – altså verktøy som kan produsere nytt innhold, som tekst, bilde og tale. ILO har kombinert vurderinger fra mennesker i ulike yrker med ekspertuttalelser og analyser fra språkmodeller som GPT-4o og Gemini.
Resultatet er et rammeverk som gir bedre grunnlag for politikkutforming enn spekulative fremtidsvisjoner. I stedet for å spørre hvilke jobber som forsvinner, stiller rapporten spørsmålet: Hvilke arbeidsoppgaver endres – og hvordan bør vi forholde oss til det?
