Strømtiltaket som skulle gi forutsigbarhet, kan bli en ny kamp om små skriftstørrelser og forsvunne kilowattimer.
Da energiminister Terje Aasland denne uken lanserte den mye omtalte «Norgespris» på strøm, var det få spor av den hardnakkede motstanden han selv hadde vist for to år siden. Den gang mente han at en slik ordning var umulig. Nå står han stolt ved modellen, flankert av smilende politikerkolleger.
Men det som ble fremstilt som en energipolitisk milepæl, kan fort vise seg å være en kontrakt med liten skrift. Det som kunne vært en oppløftende nyhet for husholdningene, risikerer i stedet å bli en ny politisk verkebyll.
3000 kWh – ikke 5000
Dagens maksprisordning gir husholdninger en subsidiert strømpris på 70 øre per kWh for forbruk opptil 5000 kWh i måneden. «Norgespris»-modellen setter i utgangspunktet prisen til 40 øre eks. mva. per kWh, men nå kommer en ny twist: Aasland vurderer å redusere maksforbruket til 3000 kWh.
Det kan høres ut som en detalj, men for mange vil det være dramatisk. Det vil treffe småbedriftseiere med verksted i tilknytning til hjemmet, eldre med store, trekkfulle trehus – og ikke minst barnefamilier med tenåringer som lett kan dusje seg til 5000 kWh i løpet av en kald vintermåned.
Liten skrift, store konsekvenser
Dette kan også bety at ordningen, som ble markedsført som en garanti for forutsigbar strømpris, i realiteten bare blir en garanti for moderat strømpris i deler av måneden. Hva skjer med prisen på de neste 2000 kWh? Går de over til markedspris? Vil de subsidieres i en overgangsperiode? Eller blir det et inntektsbringende sjokk for dem som trodde de hadde en avtale som holdt hele måneden ut?
Vi skal heller ikke glemme hva 40 øre i fastpris betyr i praksis. 40 øre er 50 øre med mva. I tillegg kommer nettleie og avgifter. En beregning utført av NRK viser at prisen de fleste fylker, med unntak av i Nord-Norge, vil bli liggende litt over eller rett under én krone pr kWh.
Forslaget sendes nå på høring
Regjeringen sender nå forslaget på høring, og her får alle mulighet til å si sin mening. Høringsprosessen kan imidlertid ofte være en formalitet – reelle endringer skjer sjelden med mindre opinionen er sterk og høylytt.
Det som er sikkert, er at energipolitikken i Norge stadig vaker mellom det umulige og det plutselige mulige – avhengig av politisk temperatur og valgkalender. Vi skal følge med på når høringen blir lagt ut, slik at de som rammes, får anledning til å lese den lille skriften før den blir til vedtatt politikk.