Kan utfordre Trumps dereguleringsdrøm

National Federation of Independent Business (NFIB) er ingen smågutt i amerikansk politikk. Som en av de mest innflytelsesrike stemmene for små og mellomstore bedrifter (SMB), representerer organisasjonen over 300.000 medlemsbedrifter med et klart mål: å sikre retten til å eie, drive og vokse små virksomheter. Man kan med andre ord kalle organisasjonen for SMB Norges søsterbedrift, uten at de to organisasjonene samarbeider.

Grunnlagt i 1943, med hovedkontor i Nashville, Tennessee, og kontorer i Washington, D.C. og alle 50 delstatshovedsteder, har NFIB markert seg som en tungvekter i lobbyarbeidet for SMB-ers interesser – enten det handler om skatter, reguleringer eller helsetjenester. Det som skiller dem ut, er at politikken formes direkte av medlemmene gjennom en «ett medlem, én stemme»-modell, en slags demokratisk ryggrad i en ellers toppstyrt lobbyverden.

De hevder partinøytralitet

Historisk har NFIB lent seg mot konservative verdier, selv om de hevder partinøytralitet. Tallenes tale er klar: Siden 1990 har de pøst over 11 millioner dollar inn i republikanske kampanjer, mot knappe 1 million til demokrater. Denne slagsiden har gjort dem til en naturlig alliert for Donald Trumps nye administrasjon, som tok over i januar 2025 med løfter om skattekutt og deregulering – musikk i ørene til mange småbedriftseiere.

Nå toner de flagg

Men det er ikke bare harmoni i horisonten. NFIB har også kastet seg inn i rettslige kamper som kan sette dem på kollisjonskurs med den samme regjeringen de i utgangspunktet støtter. Nylig leverte de et amicus-skjønn til Høyesterett i saken FCC v. Consumers’ Research, der de tar et prinsipielt standpunkt mot reguleringer fra ikke-valgte byråkratiske organer. Dette er en sak som treffer kjernen i deres filosofi: mindre statlig innblanding i småbedriftenes hverdag. Ironien er at Trumps dereguleringsagenda, som NFIB i teorien heier på, kan bli utfordret av hvordan administrasjonen håndterer sitt eget byråkrati. Hvis Trump lener seg på føderale etater for å gjennomføre politikken sin, risikerer han å støte mot NFIBs krav om å kutte makt til slike organer helt.

NFIB har også tidligere vist muskler

Denne dobbeltheten er ikke ny for NFIB. De har tidligere vist muskler i retten, som da de ledet an i søksmålet mot Obamas helsereform i 2010 (NFIB v. Sebelius) eller stoppet et vaksinemandat i 2021. Nå, tidlig i Trumps nye styre, balanserer de mellom å være en støttespiller og en potensiell motkraft. For eksempel har de allerede gitt tommel opp til republikanske lovforslag som Death Tax Repeal Act i februar 2025, som vil fjerne arveavgiften – en seier for familieeide bedrifter. Men hvis Trumps deregulering ikke går langt nok, eller hvis den kanaliseres gjennom etater NFIB misliker, kan det bli støy.

Les også: EU foreslår lettelser i bærekraftsrapporteringen

Virksomheter kan veltes over natten

For småbedriftene NFIB kjemper for, handler dette om mer enn ideologi. Det er snakk om praktisk overlevelse i et land der skatter, regler og økonomiske svingninger kan velte en virksomhet over natten. Foreløpig er det for tidlig å si om NFIB og Trump finner en felles rytme, eller om rettssalen blir arenaen der spenningene utspiller seg. Én ting er sikkert: NFIB gir seg ikke uten kamp – verken mot demokratiske reguleringer eller republikanske halvveisløsninger.