Finansminister Jens Stoltenberg holdt nylig foredrag for VGs journalister om fortreffeligheten ved tollfrihet i verden etter 1945. Han argumenterte for at denne liberaliseringen har vært en lykke for Norge. Men sannheten er at Norge er «mini-trumpistiske». Da har vi ikke en gang nevnt toll på landbruksprodukter.
Slik ser det norske tollregimet ut:
Toll på tekstiler og klær
For tekstiler og klær har Norge satt opp en tollmur som varierer mellom 5,6 % og 13,7 %. Dette er ment å beskytte norske produsenter, bare at vi knapt har norske tekstilprodusenter – og tollen koster norske forbrukere, i et veldig kaldt land, dyrt. I 2023 var tollinntektene fra industrivarer, inkludert tekstiler, på om lag 1,5 milliarder kroner. Det er nøyaktig så mye dyrere norske klær ble.
Les også: Kan utfordre Trumps dereguleringsdrøm
Biler og motoriserte innretninger
Bilimport fra land utenfor EØS møter en toll på opptil 10 %, noe som, sammen med særavgifter som CO₂-avgift, gjør biler dyrere i Norge. I 2024 utgjorde bilavgifter over 10 milliarder kroner, en betydelig del av statens inntekter, men også en byrde for norske bileiere. I et land som ikke produserer biler.
Kjemiske stoffer og industriprodukter
Når det gjelder kjemiske stoffer, er tollsatsene generelt lave, men spesifikke produkter kan møte avgifter opp til 5,5 %. For industriprodukter utenfor landbruket og tekstilsektoren har Norge for det meste fjernet toll, et resultat av EØS-avtalen. Likevel eksisterer det fortsatt noen barrierer for varer som ikke produseres lokalt.
Virke har vært tydelige på at toll på klær bør bort, i et utspill i DN nylig. De politiske partiene fulgte opp med øredøvende taushet. Spørsmålet er hva handelsekspertene i den amerikanske ambassade rapporterer hjem om dette, når President Trump i disse dager lanserer toll for EU og andre land i Europa.
Les også: Tolltariffer i en allerede tøff tid
Økonomiske implikasjoner
Tollinntektene utgjør en liten andel av statens samlede inntekter, men de 3 milliardene kronene de sto for i 2024 er nok til å påvirke prisnivået i Norge. Høyere priser kan svekke norske husholdningers kjøpekraft og gjøre det vanskeligere for små norske bedrifter å konkurrere på verdensmarkedet.
Norges proteksjonistiske linje er et forsøk på å balansere mellom nasjonal beskyttelse og deltakelse i global handel, heter det offisielt. I praksis er det en måte å finansiere statskassen på. Akkurat det Trump bruker som argument for toll. Mens Stoltenberg bruker flip-over for å snakke om fordeler ved lavere toll, leder han en politikk som kan gi høyere priser og redusert internasjonal konkurranseevne. Norge står nå ved et veiskille hvor beslutningene i dag vil forme landets økonomiske landskap i mange år fremover. Hva med å presentere en ny, norsk tollpakke til Trump, for å unngå at han gjør det samme mot oss, som vi gjør mot amerikanerne?
