Kan Norge moralisere når det gjelder tollmurer?

NATO Secretary General, Jens Stoltenberg (centre) with Admiral Rob Bauer, the Chair of the NATO Military Committee (right) and Lieutenant General Janusz Adamczak, Director General of the NATO International Military Staff (left). Foto: NATO/IMS
Bilde: Finansminister Jens Stoltenberg - Kan Norge moralisere over tolltariffer? Foto: NATO/IMS

Finansminister Jens Stoltenberg holdt nylig foredrag for VGs journalister om fortreffeligheten ved tollfrihet i verden etter 1945. Han argumenterte for at denne liberaliseringen har vært en lykke for Norge. Men sannheten er at Norge er «mini-trumpistiske». Da har vi ikke en gang nevnt toll på landbruksprodukter.

Slik ser det norske tollregimet ut:

Toll på tekstiler og klær

For tekstiler og klær har Norge satt opp en tollmur som varierer mellom 5,6 % og 13,7 %. Dette er ment å beskytte norske produsenter, bare at vi knapt har norske tekstilprodusenter – og tollen koster norske forbrukere, i et veldig kaldt land, dyrt. I 2023 var tollinntektene fra industrivarer, inkludert tekstiler, på om lag 1,5 milliarder kroner. Det er nøyaktig så mye dyrere norske klær ble.

Les også: Kan utfordre Trumps dereguleringsdrøm

Biler og motoriserte innretninger

Bilimport fra land utenfor EØS møter en toll på opptil 10 %, noe som, sammen med særavgifter som CO₂-avgift, gjør biler dyrere i Norge. I 2024 utgjorde bilavgifter over 10 milliarder kroner, en betydelig del av statens inntekter, men også en byrde for norske bileiere. I et land som ikke produserer biler.

Kjemiske stoffer og industriprodukter

Når det gjelder kjemiske stoffer, er tollsatsene generelt lave, men spesifikke produkter kan møte avgifter opp til 5,5 %. For industriprodukter utenfor landbruket og tekstilsektoren har Norge for det meste fjernet toll, et resultat av EØS-avtalen. Likevel eksisterer det fortsatt noen barrierer for varer som ikke produseres lokalt.

Virke har vært tydelige på at toll på klær bør bort, i et utspill i DN nylig. De politiske partiene fulgte opp med øredøvende taushet. Spørsmålet er hva handelsekspertene i den amerikanske ambassade rapporterer hjem om dette, når President Trump i disse dager lanserer toll for EU og andre land i Europa.

Les også: Tolltariffer i en allerede tøff tid

Økonomiske implikasjoner

Tollinntektene utgjør en liten andel av statens samlede inntekter, men de 3 milliardene kronene de sto for i 2024 er nok til å påvirke prisnivået i Norge. Høyere priser kan svekke norske husholdningers kjøpekraft og gjøre det vanskeligere for små norske bedrifter å konkurrere på verdensmarkedet.

Norges proteksjonistiske linje er et forsøk på å balansere mellom nasjonal beskyttelse og deltakelse i global handel, heter det offisielt. I praksis er det en måte å finansiere statskassen på. Akkurat det Trump bruker som argument for toll. Mens Stoltenberg bruker flip-over for å snakke om fordeler ved lavere toll, leder han en politikk som kan gi høyere priser og redusert internasjonal konkurranseevne. Norge står nå ved et veiskille hvor beslutningene i dag vil forme landets økonomiske landskap i mange år fremover. Hva med å presentere en ny, norsk tollpakke til Trump, for å unngå at han gjør det samme mot oss, som vi gjør mot amerikanerne?

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]