Kunstig intelligens kan fundamentalt endre verden – og menneskets natur. Det mener Demis Hassabis, leder for Google DeepMind, som i et intervju med magasinet Wired skisserer en fremtid der KI skaper en verden av overflod som kan redusere egoisme og konflikter.
Hassabis, en britisk forsker med en Nobelpris i kjemi for sitt arbeid med proteinstrukturer, er en av verdens fremste aktører i utviklingen av kunstig generell intelligens (AGI) – systemer som kan matche eller overgå menneskelige kognitive evner. Han tror det er 50 prosents sjanse for at AGI blir en realitet innen fem til ti år. Men det er ikke bare teknologien som opptar ham; han ser AGI som nøkkelen til å løse globale kriser og endre hvordan vi samhandler som samfunn.
En verden uten knapphet
Hassabis’ visjon er ambisiøs: Han tror AGI kan skape det han kaller «radikal overflod», der problemer som vannmangel, energikrise og dødelige sykdommer løses gjennom teknologiske gjennombrudd. Et eksempel er vannkrisen. Ved hjelp av AGI kan billig, ren energi fra for eksempel fusjon gjøre desalinasjon av sjøvann økonomisk bærekraftig, slik at vann ikke lenger er en kilde til konflikt. Når grunnleggende behov dekkes i overflod, mener Hassabis at menneskers tendens til å prioritere egne interesser kan svekkes.
Dagens verden er preget av et «nullsum-spill», der én parts gevinst ofte er en annens tap. Hassabis håper AGI kan snu dette til et «ikke-nullsum-spill», der alle kan få dekket sine behov uten at det går på bekostning av andre. Dette krever imidlertid en mental omstilling, og han etterlyser bidrag fra filosofer og samfunnsvitere for å hjelpe samfunnet å ta i bruk et slikt perspektiv.
Risikoer ved AGI
Hassabis er ikke blind for utfordringene. Han peker på flere risikoer ved AGI, inkludert misbruk av teknologien av kriminelle eller stater med dårlige intensjoner. Han er også bekymret for tekniske feil, der autonome KI-systemer kan oppføre seg uforutsigbart hvis sikkerhetsmekanismer svikter. I tillegg kommer det globale kappløpet om å utvikle AGI først, der særlig konkurransen med Kina skaper press for rask utvikling – noe som kan gå på bekostning av sikkerhet.
For å møte disse risikoene etterlyser han internasjonale og fleksible reguleringer, samtidig som han understreker behovet for forskning på hvordan KI-systemer kan kontrolleres. Han erkjenner at tiden er knapp, og at geopolitiske spenninger kan komplisere samarbeidet som kreves for å sikre trygg utvikling av AGI.
Jobber og samfunnsendringer
En annen bekymring er hvordan AGI vil påvirke arbeidsmarkedet. Hvis maskiner kan utføre de fleste menneskelige oppgaver, hva blir igjen til oss? Hassabis tror nye jobber vil oppstå, men innrømmer at overgangen kan bli utfordrende. Likevel mener han at menneskelig empati, som i pleiesektoren, vil forbli uerstattelig. Han ser for seg KI som en «universell assistent» – en konstant følgesvenn som øker produktiviteten og beriker livene våre.
Samtidig erkjenner han at mange er skeptiske til KI. Noen opplever at teknologien påtvinges dem uten deres samtykke, en reaksjon han sammenligner med håndverkernes motstand under den industrielle revolusjon. Likevel mener han at KI er avgjørende for å møte globale utfordringer som klimaendringer og helsekriser, og at det ville være uetisk å ikke utnytte mulighetene teknologien gir.
