Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV) går til frontalangrep på regjeringens forslag til endringer i partiloven, og mener det truer ytringsfriheten
Debatten om finansiering av politiske partier har fått ny aktualitet i Norge de siste årene. Etter at NHO i 2005 trakk seg fra direkte partistøtte, har LOs fortsatte bidrag til venstresiden – særlig Arbeiderpartiet – skapt politisk strid. Kommunal- og distriktsdepartementet har lagt frem et forslag til endringer i partiloven, med mål om det de hevder er større åpenhet om bidrag som kanaliseres gjennom organisasjoner og innsamlingsaksjoner. Forslaget har utløst sterke reaksjoner, fra ikke-sosialistisk hold.
Regjeringen argumenterer for at lovendringen er et svar på et økende behov for transparens i norsk politikk. I høringsnotatet fra Kommunal- og distriktsdepartementet understrekes det at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad fanger opp bidrag som går via tredjeparter, som innsamlingsaksjoner eller organisasjoner.
«Politisk motivert forslag»
Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), en organisasjon som samler inn midler til borgerlige partier, har levert et krast høringssvar.. ABV hevder at lovforslaget er politisk motivert og rettet mot å kneble deres virksomhet, samtidig som det beskytter Arbeiderpartiets og LOs økonomiske samarbeid. Ifølge ABV vil endringene svekke ytringsfriheten og begrense borgeres rett til politisk engasjement.
ABV peker på en betydelig ubalanse i partifinansieringen: I perioden 2017–2023 bidro LO og fagforbundene med 180 millioner kroner til venstresiden, 113 millioner mer enn det borgerlige partier mottok i samme periode. Organisasjonen mener lovforslaget forsterker denne skjevheten ved å la LOs bidrag fortsette uinnskrenket, mens deres egen modell – der givere kan bidra anonymt via ABV – blir rammet. «Dette er et målrettet forsøk på å stoppe borgerlig engasjement og legalisere LOs finansiering av Arbeiderpartiet,» skriver ABV i høringssvaret.
Anklager om korrupsjon og manglende samtykke
ABV retter også skarp kritikk mot LOs praksis med å bruke medlemmenes kontingentmidler til politiske donasjoner uten eksplisitt samtykke. De viser til at LO har stilt konkrete krav til politiske gjennomslag, som doblingen av fagforeningsfradraget – som økte fra 4,9 milliarder kroner i 2021 til 8,5 milliarder i 2023 – og skriver at dette er et eksempel på korrupsjon. Ifølge ABV gir slike krav en utilbørlig fordel på skattebetalernes bekostning. De foreslår at LO må innhente regelmessig samtykke fra medlemmene, og at donasjoner fordeles basert på interne avstemninger.
For å møte kravene om åpenhet foreslår ABV en modell der en uavhengig tredjepart, under konfidensialitet, verifiserer at alle bidrag er lovlige. Dette skal ifølge organisasjonen sikre legitimitet uten å eksponere givere for det de beskriver som «hets» mot borgerlig engasjement. ABV hevder at anonymitet i enkelte tilfeller er avgjørende for å oppmuntre til støtte til borgerlig side, og at lovforslaget i praksis griper inn i folks rett til å ytre seg politisk.
En polarisert debatt
Forslaget til ny partilov setter to grunnleggende prinsipper opp mot hverandre: behovet foren Arbeiderparti-definert åpenhet i politikken og retten til politisk engasjement. Arbeiderpartiet og regjeringen hevder dette handler om å styrke tilliten til demokratiet. For ABV og borgerlig side handler det om å sikre like konkurransevilkår i en politisk virkelighet preget av økonomisk skjevhet. Utfallet av høringen kan få store konsekvenser for hvordan partifinansiering reguleres i fremtiden – og for maktbalansen i norsk politikk.
