Innovasjon Norge skryter av økt utlån og eksportfremmende tiltak i sin årsrapport for 2024. Men bak de sterke overskriftene skjuler det seg en rekke utfordringer som reiser spørsmål om virkemiddelapparatets retning og bærekraft.
Innovasjon Norge har i 2024 bidratt med over 10 milliarder kroner i støtte til norsk næringsliv, men for første gang siden 2019 var lånene større enn tilskuddene. Hele 4,7 milliarder ble gitt som lån, mens tilskuddene falt til 4,4 milliarder. Denne endringen er ikke tilfeldig, men følger av en ny strategi som vektlegger kapital til bedrifter med «skaleringspotensial». Ifølge årsrapporten skal dette bidra til økt produktivitet og internasjonalisering.
Men tallene viser også at enkelte grupper taper i den nye kursen. Gründerstøtten er redusert fra 2 milliarder i 2023 til 1,5 milliarder i 2024 – en nedgang på 25 prosent. Dette skjer samtidig som regjeringen for første gang har lagt frem en stortingsmelding om gründersatsing, og Innovasjon Norge selv har fått økt ansvar på området. Det stiller spørsmål ved prioriteringene.
Bekymringsverdig byråkratisering og ressursmangel
Styret i Innovasjon Norge uttrykker selv i årsrapporten bekymring for «tiltagende fragmentering av eksportoppdraget» og en «økt byråkratisering» som reduserer ansattes kapasitet til kundeoppfølging. Selskapet peker blant annet på at styringsstrukturen er blitt mer kompleks, og at kravene fra ulike departement og eiere trekker i ulike retninger.
Samtidig har organisasjonen hatt en reell nedbemanning i internasjonale kontorer – hele 100 årsverk er borte siden 2009 – til tross for at behovet for internasjonal tilstedeværelse øker. Dette skjer mens etterspørselen etter rådgivning ute er høy, og bedrifter i større grad søker internasjonal ekspansjon.
Økende tap og svakere resultater
Selv om Innovasjon Norge presenterer veksttall for bedrifter som har fått støtte, er den økonomiske utviklingen svakere enn tidligere. Årsresultatet er redusert til 235 millioner kroner, mot 632 millioner i 2023. Tap på aksjer og risikoeksponering øker, og avkastningen fra datterselskaper som Investeringsfondet for Nordvest-Russland og Øst-Europa er negativ. Tap på risikolån økte fra 324 til 451 millioner kroner – tilsvarende 7,4 prosent av porteføljen..
Kostnadskutt og sentralisering
Innovasjon Norge har i perioden 2022–2024 redusert kostnader med 100 millioner kroner, hovedsakelig gjennom nedbemanning. Selskapet understreker at dette er gjort i tråd med innsparingskrav, men det betyr også færre ressurser til rådgivning og oppfølging – særlig i distriktene. Dette kan svekke selskapets rolle som en nasjonal støttespiller for små og mellomstore bedrifter.
I tillegg pekes det på utfordringer knyttet til sikkerhet og habilitet internt i organisasjonen. Det er blant annet varslet en internrevisjon knyttet til habilitetsvurderinger i 2025 – et signal om at internkontrollen ikke har vært tilstrekkelig.
