Norsk industri fikk en ny, moderat oppgang i februar. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at industriomsetningen økte med 0,6 prosent fra januar til februar 2026, målt i sesongjusterte tall. Ser man på den bredere tremånedersperioden desember 2025 til februar 2026 samlet, var veksten på 1,0 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode.
Indeksnivået for industriomsetningen steg til 133,4 poeng, opp fra 132,1 i forrige periode. Statistikken omfatter omsetning innen olje- og gassutvinning, industri, bergverk og kraftforsyning, og gir dermed et bredt bilde av aktivitetsnivået i norsk industriøkonomi.
Det var særlig det norske hjemmemarkedet som bidro til veksten i februar. SSB peker spesielt på bygging av skip og oljeplattformer som den viktigste driveren bak oppgangen. Denne næringen hadde alene en omsetningsvekst på hele 12 prosent fra januar til februar. Også ikke-jernholdige metaller samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri bidro positivt i perioden.
Tallene understreker hvordan petroleumsrelatert virksomhet fortsatt spiller en svært sentral rolle i norsk industri. Flere år med rekordhøye investeringer på norsk sokkel har gitt høy aktivitet hos leverandørbedrifter over store deler av landet. SSBs investeringsstatistikk viser samtidig at nivået fortsatt er historisk høyt. Samlede investeringer innen olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning endte på 359 milliarder kroner i 2025, en oppgang på 8,5 prosent fra året før.
Utvinning og rørtransport alene økte med 8,7 prosent, mens investeringene i kraftforsyning steg med hele 19 prosent. Også industriinvesteringene viste vekst, om enn mer moderat, med en økning på 2,4 prosent sammenlignet med 2024.
For mange norske industribedrifter har dette bidratt til å opprettholde aktivitet og ordreinngang i en periode der flere internasjonale markeder samtidig har vært svakere. SSBs konjunkturbarometer for industrien viser at eksportetterspørselen fortsatt er under press i deler av industrien. Produsenter av investeringsvarer meldte om klar produksjonsnedgang i første kvartal 2026, mens den samlede industriproduksjonen var uendret.
Dette illustrerer en utvikling som har blitt stadig tydeligere i norsk industri de siste årene: aktivitetsnivået holdes oppe av enkelte sterke sektorer, særlig de som er knyttet til energi, petroleum og elektrifisering, mens andre deler av industrien opplever svakere markedsforhold og lavere internasjonal etterspørsel.
Samtidig som industriomsetningen steg i februar, falt selve industriproduksjonen med 0,4 prosent i samme måned. Ifølge SSB var det særlig kjemiske råvarer som trakk produksjonen ned, med et fall på 7,9 prosent. Flere sentrale aktører rapporterte om driftsstans og svakere markedsforhold i februar. Også bygging av skip og oljeplattformer hadde en mindre produksjonsnedgang i måneden, til tross for sterk vekst i omsetningen.
Forskjellen mellom produksjonsutvikling og omsetningsutvikling viser hvordan prisnivå, ordreinngang og sammensetningen av leveranser kan påvirke inntektene selv i perioder hvor den faktiske produksjonsaktiviteten svinger. Utviklingen i produsentprisene har også vært viktig de siste årene, særlig innen energi- og råvareintensive næringer.
SSB peker samtidig på at aktivitetsnivået i industrien fortsatt ligger relativt høyt historisk sett. Produksjonsindeksen viser at trenden i industrien steg gjennom store deler av 2024 og inn i 2025, før veksten flatet noe ut mot slutten av året. Aktiviteten varierer imidlertid betydelig mellom ulike bransjer og måneder.
I tillegg til olje- og gassrelatert aktivitet er kraftforsyning i ferd med å bli en stadig viktigere investeringsmotor i norsk økonomi. SSB anslår at investeringene i kraftforsyning vil nå rekordnivåer også i 2026, drevet av oppgraderinger av strømnett, ny kraftproduksjon og omfattende elektrifiseringsprosjekter.
For norsk industri innebærer dette både muligheter og usikkerhet. På den ene siden bidrar de høye investeringene innen energi til å holde aktiviteten oppe i store deler av leverandørindustrien. På den andre siden er mange industribedrifter fortsatt sårbare for svakere eksportmarkeder, høye kostnader og internasjonale konjunkturer.
Selv om oljeinvesteringene fortsatt er svært høye, peker flere prognoser på at nivåene kan avta noe etter toppårene 2025 og 2026. Dersom investeringene på sokkelen gradvis normaliseres, kan det få betydning for deler av norsk industri som i dag nyter godt av svært høy aktivitet.