Den globale økonomien beveger seg inn i en ny fase preget av to motstridende krefter. På den ene siden skaper krigen i Midtøsten høyere energipriser, større geopolitisk usikkerhet og økt inflasjon. På den andre siden bidrar den raske utviklingen innen kunstig intelligens til å løfte investeringer, produktivitet og økonomisk aktivitet.
Det er hovedbudskapet i Det internasjonale pengefondets (IMF) ferske World Economic Outlook Update for juli 2026, med undertittelen Global Economy in Crosscurrents of War and Technology.
Rapporten tegner et bilde av en verdensøkonomi som fortsatt vokser, men hvor utviklingen blir stadig mer ulik mellom land som lykkes med å utnytte AI-revolusjonen og land som fortsatt er avhengige av energiimport eller tradisjonell industri.
Verdensøkonomien bremser
IMF anslår at verdensøkonomien vil vokse med 3,0 prosent i 2026, før veksten tar seg opp til 3,4 prosent i 2027. Det er lavere enn gjennomsnittet på 3,5 prosent de to foregående årene.
Bak tallene ligger to utviklingstrekk som trekker økonomien i hver sin retning.
Krigen i Midtøsten har presset opp energi- og råvareprisene, samtidig som risikoen for nye forsyningsforstyrrelser fortsatt er høy. Samtidig beskriver IMF den globale AI-bølgen som en stadig viktigere vekstmotor, særlig gjennom investeringer i halvledere, datasentre og annen høyteknologi.
AI skaper nye vinnere
Et gjennomgående tema i rapporten er at kunstig intelligens ikke bare endrer teknologien, men også flytter økonomisk vekst mellom land.
Land som er tett integrert i verdikjeden for AI-maskinvare og halvledere opplever betydelig sterkere vekst enn ventet. IMF peker særlig på Sør-Korea, Taiwan, Malaysia og Thailand, som alle har hatt kraftigere økonomisk aktivitet enn tidligere prognoser tilsa.
Sør-Korea trekkes frem som et eksempel på hvordan en kraftig eksportboom innen halvledere og AI-maskinvare mer enn oppveier belastningen fra høyere energipriser. Også Kina har overrasket positivt, drevet av investeringer i høyteknologisk industri og offentlig infrastruktur.
Rapporten peker samtidig på at mange lavinntektsland står i fare for å falle ytterligere bak. De rammes både av dyrere energi og mat, samtidig som de i liten grad deltar i den teknologiske verdikjeden.
Inflasjonen er på vei opp igjen
Et annet viktig funn er at den globale nedgangen i inflasjonen ser ut til å ha stoppet opp.
IMF anslår at den globale konsumprisveksten øker fra 4,1 prosent i 2025 til 4,7 prosent i 2026 før den igjen faller til 3,9 prosent året etter.
Ifølge rapporten skyldes oppgangen først og fremst høyere priser på energi og mat som følge av konflikten i Midtøsten. Samtidig har forventningene til inflasjon økt i mange land, selv om IMF foreløpig ikke ser tegn til at inflasjonen har kommet ut av kontroll.
Høyere energipriser preger utsiktene
Selv om oljeprisen har falt noe siden toppen tidligere i år, forventer IMF fortsatt et betydelig høyere prisnivå enn før konflikten. Fondet legger til grunn en gjennomsnittlig oljepris på om lag 89 dollar fatet i 2026. Naturgassprisene ventes også å ligge klart over tidligere anslag, mens gjødselprisene anslås å stige med 26 prosent og matprisene med rundt åtte prosent.
Dette innebærer økte kostnader for både industri, transport og landbruk verden over.
Europa får svak vekst
For Europa er utsiktene mer moderate. IMF nedjusterer vekstprognosen for eurosonen til 0,9 prosent i 2026. Høyere energipriser og svak forbrukertillit trekkes frem som de viktigste forklaringene.
USA ventes derimot å opprettholde en vekst på 2,3 prosent, støttet av investeringer, finanspolitikk og fortsatt sterk teknologiutvikling.
Verdenshandelen ventes samtidig å bremse markant i år før den tar seg opp igjen i 2027.
Store risikoer
IMF understreker at usikkerheten fortsatt er betydelig. En ny opptrapping av konflikten i Midtøsten kan føre til nye hopp i energi- og råvareprisene, større forstyrrelser i globale forsyningskjeder og svakere økonomisk vekst. Samtidig advarer fondet mot at optimismen rundt kunstig intelligens kan bli for sterk. Dersom forventningene til lønnsomheten viser seg å være overdrevne, kan investeringene falle brått og utløse kraftige korreksjoner i finansmarkedene.
Rapporten peker også på økende handelspolitiske spenninger, høy offentlig gjeld og svakere finanspolitisk handlingsrom som forhold som kan forsterke neste økonomiske tilbakeslag.
Ber myndighetene holde hodet kaldt
IMF anbefaler sentralbankene å holde fast ved inflasjonsmålet og være varsomme med å senke rentene for tidlig.
Samtidig advarer fondet mot brede subsidier og generelle skattekutt som svar på energikrisen. Dersom myndighetene ønsker å hjelpe husholdninger eller næringsliv, bør tiltakene være midlertidige og målrettede.
På lengre sikt mener IMF at investeringer i digital infrastruktur, energisikkerhet, kompetanse og AI-teknologi blir avgjørende for hvilke land som lykkes i den neste fasen av verdensøkonomien. Internasjonalt samarbeid om handel og stabile rammevilkår trekkes også frem som en viktig forutsetning for høyere vekst.