En ny masteravhandling anslår at eksterne regnskapsforetak bruker rundt 1,2 milliarder kroner hvert år på å etterleve hvitvaskingsregelverket. Regnskap Norge mener tiden er overmoden for å forenkle regelverket, samtidig som kampen mot økonomisk kriminalitet opprettholdes.
En fersk masteravhandling fra Universitetet i Sørøst-Norge anslår at eksterne regnskapsforetak årlig bruker om lag 1,2 milliarder kroner på å oppfylle kravene i anti-hvitvaskingsregelverket. Ifølge Regnskap Norge er dette den første forskningsbaserte kartleggingen av hvilke kostnader etterlevelsen av regelverket påfører regnskapsbransjen.
Masteravhandlingen er skrevet av Silje Sund, og organisasjonen beskriver anslaget som forsiktig. Likevel mener den at tallene illustrerer hvor omfattende ressursbruken har blitt.
Ber om forenklinger
Administrerende direktør Rune Aale-Hansen understreker at regnskapsbransjen støtter arbeidet mot økonomisk kriminalitet, men mener byrdene ved dagens regelverk har vokst betydelig.
– Regnskapsbransjen er en del av det Økokrim kaller totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet. Vi både forstår og støtter denne innsatsen. Samtidig opplever vi at regelverket blir stadig mer krevende å etterleve, uten at vi er sikre på at resultatene står i forhold til ressursbruken, sier Aale-Hansen i en pressemelding.
Han utfordrer derfor myndighetene til å gjennomgå regelverket med sikte på forenklinger som kan redusere den administrative belastningen uten å svekke kampen mot hvitvasking.
Viktig samfunnsoppdrag
Hvitvasking og terrorfinansiering utgjør en sentral del av den økonomiske kriminaliteten. Ifølge Økokrim utgjør økonomisk kriminalitet rundt 100 milliarder kroner årlig i Norge. Dette omfatter blant annet skattekriminalitet, bedragerier og annen virksomhet hvor ulovlige midler forsøkes skjult gjennom det finansielle systemet.
I sin nasjonale risikovurdering for 2026 beskriver Økokrim hvitvasking som en trussel mot tilliten i samfunnet. Rapporten peker på at hvitvasking er tett knyttet til annen alvorlig kriminalitet, og at pengene som hvitvaskes ofte brukes til å finansiere nye kriminelle handlinger.
Balansen mellom kontroll og kostnader
Regnskapsførere er blant de virksomhetene som er pålagt omfattende kontrollrutiner gjennom hvitvaskingsloven. Dette innebærer blant annet kundekontroll, risikovurderinger, dokumentasjon og løpende oppfølging av kundeforhold.
Den nye kostnadsberegningen aktualiserer spørsmålet om hvordan myndighetene kan finne en bedre balanse mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og de administrative byrdene som pålegges næringslivet.
Regnskap Norge mener de nye beregningene bør danne grunnlag for en bred diskusjon om hvorvidt dagens regelverk kan gjøres enklere uten at det går på bekostning av samfunnets evne til å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet.