Av Simen Sandelien – kommunestyrerepresentant i Asker.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Aftenpostens lederartikkel lar sin vrede ramme pressens favoritt-prügelknabe: Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet. Hvorfor?
Har partiet latt seg korrumpere av det humanitærpolitiske kompleks og sendt diplomater med godkjent partibok ut i verden med ryggsekken full av dine og mine penger? Nei, det er det andre som har gjort.
Har partiet ivret etter å videreføre en mislykket innvandrings- og integreringspolitikk som påfører samfunnet store og langvarige byrder og som vi ikke har gode løsninger på? Nei, det er det andre som har gjort.
Har partiet støttet svært kostnadskrevende symbolpolitikk som bare flytter utslipp på papiret fra norske produsenter til andre europeiske land? Nei, det er det også andre som har gjort.
Og det er det siste det handler om her. Fremskrittspartiet har hatt et konsistent syn på elektrifisering av Melkøya helt siden denne dumme idéen ble unnfanget for mange år siden. Nå ved inngangen til 2026 er det ganske bred enighet langt inn i både Høyre og Arbeiderpartiet om at dette var en dum og dyr løsning med negative ringvirkninger.
Grunnen til at Stortinget fortsetter å fatte nye vedtak som viderefører og støtter prosjektet, er ikke at man egentlig tror på dette som en god løsning, men at snøballen har rullet så langt som den har. Sannheten er at velgerne KAN stole på Fremskrittspartiet. Man kan stole på at partiet står for sin egen politikk. Men aller viktigst: Historien viser at det er Fremskrittspartiet som hele tiden har fått rett hvis man ser på konsekvensen av viktige politiske beslutninger ti, tyve eller tredve år etterpå. Det gjelder i spørsmålet om elektrifisering av sokkelen. Det gjelder i innvandringspolitikken. Det gjelder i mange andre saker. Det er en svært viktig grunn til at jeg nå er medlem av FrP. Man kan stole på at Fremskrittspartiet har den politikken som vil gi oss den beste samfunnsutviklingen i et langsiktig perspektiv og at partiet også vil stå for denne politikken i Stortinget.
Selv om det sporadisk har kommet innrømmelser fra norsk presse om at «Fremskrittspartiet hadde rett», har de fortsatt veldig lyst til å mislike partiet som en ren ryggmargsrefleks, slik vi her ser et uttrykk for. Heldigvis er det mange velgere som ser forbi dette nå.
(Innlegget ble opprinnelig publisert på Facebook og gjengitt her med tillatelse).