Av: Vibeke Stølen
Nestleder, Norges Gründerforening

Regjeringen lovet et historisk løft for gründerne. To år senere står resultatet til stryk. Gründermeldingen er glemt, statsbudsjettet svikter, og avstanden mellom politikk og virkelighet vokser for hver dag.
At Norge trenger verdiskaping er alle skjønt enige om. Så hvorfor gjøres det da ingenting for å bedre gründeres rammevilkår?
Hva skjedde egentlig med Norges første Gründermelding?
To år etter at regjeringen lovet å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift, står vi på stedet hvil uten noen resultater. Gründere møter et stadig hardere klima for innovasjon, kapital og vekst. Det er ikke bare skuffende, det er farlig for AS Norge og velferdsstaten.
Høsten 2023 fikk vi et overraskende glimt av håp da daværende næringsminister Jan Christian Vestre uttalte at Norge skulle få sin første gründermelding.
«Dersom vi skal få staten og næringslivet til å jobbe bedre sammen, må vi vite mer om de viktigste utfordringene gründere og oppstartsbedrifter møter, og hva som kan være mulige løsninger», sa han, og inviterte gründere fra hele landet til å bidra.
Gjennom vinteren 2024 reiste han landet rundt og møtte gründere i hopetall. Engasjementet var stort, forventningene enda større. Endelig så det ut som gründere og småbedriftseiere skulle bli tatt på alvor.
Men mens Vestre lyttet til gründerne, bygget det seg opp til storm rundt manglende kildehenvisninger i Ingvild Kjerkols masteroppgave. I april 2024 var skandalen et faktum. Kjerkol måtte gå, og Vestre tok over som helseminister. Få uker før Gründermeldingen skulle legges frem, trådte Cecilie Myrseth inn som næringsminister.
Gründerskap og næringsliv virket å være et nytt fagområde for Myrseth. Da Gründermeldingen endelig ble lansert i november 2024, møtte den hard kritikk og skapte ingen begeistring. Gründermeldingen ble behandlet av Stortinget i februar 2025 (Meld. St. 6 2024–2025). Her stemte man frem fire av totalt femti tiltak fremmet av næringskomiteen. Fire vedtak – det var det. Siden da har femti sider med forslag og erfaringer fra hundrevis av gründere over hele landet forsvunnet fra den politiske dagsordenen.
Årets statsbudsjett gjør heller ingenting for å bedre situasjonen. Det inneholder få, om noen, tiltak som kan bidra positivt til bredden av norske gründere.
Det som skulle bli et livsviktig løft for norsk næringsliv, har blitt et skandaløst bevis på hvor regjeringens prioriteringer ikke ligger.
Avstanden mellom politikk og virkelighet begynner å bli uoverkommelig stor. Når det gjentatte ganger loves endring og ingenting skjer så svekkes tilliten til Næringsdepartementet. Ville det engentlig være bedre å være ærlig og si det som det er? Gründerpolitikk er ikke noe vi satser på i Norge.
Hva Regjeringen faktisk satser på er fortsatt høyst uklart. Det som imidlertid er klart er at det utøves utrygg styring for landets verdiskaping.