Høyre tar i sitt alternative statsbudsjett for 2026 et tydelig markørvalg: Skatten skal reduseres, og insentivene til arbeid, sparing og nyskaping skal styrkes. Partiet foreslår et jobbfradrag som gir 3 000 kroner lavere skatt for personer i arbeid. For pensjonister innføres et eget pensjonsfradrag på 2 000 kroner årlig, samtidig som bunnfradraget i formuesskatten økes. Dette viser en politisk vilje til å gi mer igjen til dem som bidrar – et skifte fra omfordeling mot motivasjon.
Når det gjelder formuesskatten, legger Høyre opp til å gjøre eierbeskatningen mer konkurransedyktig ved å redusere skatten med 6,1 milliarder kroner, hovedsakelig gjennom lavere verdsettelse av aksjer og driftsmidler. For unge under 25 år foreslås det at frikortgrensen settes til 150 000 kroner, som første steg mot et større fradrag for unge i arbeid. Summen av tiltakene bygger på en strategi der skatt ikke primært forstås som et inntektsgrunnlag for staten, men som et styringsverktøy for arbeid, investering og produktivitet.
Med dette budsjettet viser Høyre at staten må prioritere skarpere dersom skatten skal kunne reduseres. Skattepolitikken brukes som motor for økt aktivitet, ikke som en brems som skal bære en stadig større offentlig sektor.
Bedrifts- og næringspolitikk: Frihet til å skape verdier
Høyre presenterer i sitt budsjett en klar ambisjon om å gjøre Norge til Europas beste land å starte og drive bedrift i. Budskapet er at et sterkt, fritt og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å sikre arbeidsplasser, trygghet og fremtidig velferd. Dermed vil partiet forbedre rammevilkårene for næringslivet gjennom lavere skattetrykk, større forutsigbarhet og bedre tilgang på kapital.
Høyre ønsker blant annet å redusere skatten på havbruk til 15 prosent og fjerne bunnfradraget, med begrunnelsen at dagens ordning vrir strukturen og kan stimulere til skattemessig motivert oppsplitting av selskaper. Partiet vil også forbedre opsjonsskatteordningen for oppstartsbedrifter, slik at det blir lettere å tiltrekke kompetanse og utvikle nye vekstmiljøer. I tillegg foreslås endringer i utflyttingsskatten for å gjøre det mer attraktivt å flytte til Norge og etablere virksomhet her.
Et viktig punkt er også kapitaltilgangen: Høyre vil styrke venturekapitalen ved å utvide fond-i-fond-mandatet og gjennomføre et punktutslippsprogram for industri. På innkjøpssiden – der det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 800 milliarder kroner i året – ønsker Høyre en mer innovasjonsrettet politikk. Et forslag er å styrke StartOff-ordningen som kobler oppstartsselskaper til det offentlige som første kunde.
Summen av dette er en næringspolitikk med tydelig fokus på vekst, innovasjon og konkurransekraft – og mindre på passive subsidier.
Prioriteringslogikk og realisme
Høyre understreker at skattelettelser ikke kan komme uten at staten reduserer eller omprioriterer utgifter. Det handler ikke om å øke underskuddet, men om å styre offentlige ressurser mer effektivt. Derfor ønsker partiet å kutte i enkelte støtteordninger der bedriftene heller bør stå på egne bein. Næringslivet skal tjene penger ved å være produktive, ikke ved å være avhengige av statlige overføringer.
Høyre argumenterer for at Norge står overfor økende utfordringer: press på offentlige finanser, høyt kostnadsnivå og kapital og kompetanse som lettere flytter over landegrenser dersom rammevilkårene blir for dårlige. Budsjettet er dermed et svar på en global konkurransesituasjon der moderat beskatning, stabile vilkår og sterke insentiver til investering kan være avgjørende for norsk verdiskaping.
Betydning for små og mellomstore bedrifter
For små og mellomstore bedrifter – den delen av næringslivet som utgjør ryggraden i landet – vil dette budsjettet ha særlig betydning. Reduksjonen i formuesskatten på aksjer og driftsmidler kan bety mindre press på eierledede selskaper og styrke muligheten til å investere i utstyr, ansatte og vekst. En forbedret opsjonsskatt gjør det lettere for gründere å rekruttere nøkkelpersoner, og en mer offensiv kapitalpolitikk kan gi bedre tilgang på tidligfasefinansiering.
Fjerning av bunnfradraget i havbruk vil kunne gi økt vekstfokus i en av landets største eksportnæringer, og en bedre tilkobling mellom offentlige innkjøp og innovative oppstartsmiljøer kan gi helt nye markedsmuligheter for teknologibedrifter og lokale leverandører.
For SMB-ene innebærer budsjettet større frihet, men også et større ansvar: mindre støtte, mer konkurranse og høyere krav til omstilling. Dette harmonerer med en høyreliberal forståelse av næringslivet som bærebjelken i økonomien – et sted hvor vekst skapes gjennom initiativ, ikke gjennom offentlige overføringer.
Høyres alternative statsbudsjett for 2026 er en tydelig markering av partiets rolle som forkjemper for lavere skatter, sterkere insentiver for arbeid og investering, og en mer dynamisk næringspolitikk. Budsjettet skisserer et Norge hvor konkurranse, innovasjon og kapitaltilgang står i sentrum, og hvor staten må prioritere hardere for å gi mer handlingsrom til befolkningen og bedriftene.
For små og mellomstore bedrifter innebærer dette både muligheter og krav. For politikere innebærer det et løfte om skarpere prioriteringer. Og for den økonomiske debatten i Norge representerer budsjettet et tydelig korrektiv til utviklingen de siste årene.