REDAKTØRENS LEDER
Høyre har valgt sin nye strategi for å forsøke å komme seg ut av skyggenes dal etter det forsmedelige valgresultatet sist stortingsvalg. Valget de har landet på tydeliggjør og fortsetter kursen mot sentrum som Erna Solberg begynte på for over 20 år siden. Men det begynner å bli trangt i sentrum. På høyresiden kan Frp breie seg ut og ta for seg. De har jo ingen andre konkurrenter. Høyre er dermed i ferd med å miste sin relevans.
De som trodde det skulle bli forandringer i Høyre med Ine Søreide Eriksen ved roret, har god grunn til å bli skuffet. Det hjalp ikke stort at konservative profiler som Ola Svenneby fikk sentrale posisjoner. Eriksen har staket ut en ny (eller kanskje gammel) kurs for Høyre, og den følger hun med taktfast besluttsomhet. Der Erna Solberg i det minste var opptatt av å forsøke å forene de ulike fløyene i Høyre, virker Eriksen mer opptatt av å utkrystallisere sin foretrukne fløy og kurs. Det er en fløy som er sterkt prominent blant de intellektuelle i Oslo Høyre. Det er en liberal-urban ideologi som skiller seg svært lite fra sosialliberalismen til Venstre. Det er politikk som gavner mennesker som bor i urbane strøk, som er svært glad i buzz-begreper som bærekraft og det grønne skiftet og som ellers har sans for statlige subsidier til enkeltnæringer de mener bør få forrang fremfor annet næringsliv. I Oslo ser vi dette svært tydelig, der Høyre i stor grad har overtatt styringen av byen til Venstre og der politikken til det tidligere MDG-ledede byrådet videreføres.
Et annet eksempel er EU-spørsmålet. Der Solberg var noe tilbakeholden med å fronte Høyres Ja til EU-standpunkt, virker Eriksen enda mer ivrig på å få Norge meldt inn i unionen – det virker å være hennes viktigste politiske prosjekt. De sier et solid farvel til bunads-Høyre, og de kulturkonservative.
Eriksens valg av kurs kommer på tross av hennes såkalte «lytte-turne» der hun og resten av ledelsen reise rundt i landet for å høre hva folk og fe var opptatt av. Det virker som om hun i stor grad har vendt det døve øret til. For det er vanskelig å se for seg at anleggsfirmaer i Innlandet ønsker seg økt CO2-avgift og dyrere drivstoff. Eller at sindige sunnmøringer mener at staten skal kaste ytterligere skattepenge-milliarder etter alt som lukter bærekraft eller det grønne skiftet – som ulønnsomme batterifabrikker og biogassanlegg. Høyre stemte dessuten imot å kutte bevilgningene til store skattepenge-sluk som Nysnø og Investinor. Såkalt «aktiv næringspolitikk» har slått an i Høyres Hus. Jan P. Syse ville snudd seg i graven. Det var han som kom med de smått berømte ordene:
«Vi legger større vekt på bedrifter som skaper overskudd på egen hånd enn på bedrifter som må ha tilskudd fra statens hånd.»
Eriksen og co virker derimot ikke særlig bekymret over at Høyre praktisk talt har mistet hele høyrefløyen sin til FrP. Dette er de velgere som ønsker radikalt lavere skatter og avgifter, en mindre omfattende offentlig sektor, slutt på offentlig sløsing, samt en strengere innvandringspolitikk. For dem har veien til FrP vært kort. Den nye ledelsen i Høyre virker totalt uinteressert i å forsøke å få disse tilbake. Istedenfor har Høyre et sterkt ønske om å tiltrekke seg de såkalte «lilla-velgerne» som i frykt for FrP og Listhaug som statsminister, gikk til Arbeiderpartiet og MDG. Så hva gjør Høyre da? Jo de forsøker å bli en slags utvannet hybrid av Arbeiderpartiet, Venstre og MDG. Hva kan gå galt?
Svaret sier seg selv. «Høyre» kan risikere å miste sin relevans i norsk politikk. Fordi mennesker som faktisk ønsker høyreside-politikk, kan gå til FrP som nå står helt alene på høyresiden i Norge og velkomment tar imot skuffede høyrevelgere som faktisk ønsker tradisjonell, god gammel blå politikk. Det kan godt være at noen lilla-velgere vil finne tilbake til Høyre, men det vil ikke veie opp for den mengden som går til FrP. I beste fall vil dette fryse Høyre fast på rundt 15 prosent. I verste fall er veien kort til 10 prosent. Da sitter man kun igjen med den knallharde kjernen. Og vi kan ikke utelukke et svært dramatisk scenario; hvis valgresultatet i 2029 skulle bli noenlunde likt dagens målinger, kan man ikke se bort i fra at Høyre heller vil alliere seg med Arbeiderpartiet, Venstre og MDG for å hindre FrP makt og innflytelse. Det er ikke umulig at de heller velger dette, fremfor å bli lillebror i en regjering. I så fall følger Høyre i fotsporene til mange av sine liberalkonservative søsterpartier i Europa.
Uansett – i disse dager, er det nesten fristende å si «good riddance» til hele Høyre. For 1. september øker drivstoffavgiftene igjen, og vi kan se literpriser på diesel på 30 kroner. Det vil gå hardt utover næringslivet – særlig små,- og mellomstore bedrifter innen anlegg, transport, skipsfart, fiske og landbruk. Dette vil føre til økte priser, høyere inflasjon og økt rentepress. Høyre valgte å alliere seg med sosialistene for å sørge for at avgiftene øker igjen. Akkurat i disse tider, er det vanskelig å synes synd på Høyre.