Norge eksporterte betydelige mengder strøm til utlandet i juni, samtidig som vannmagasinene nærmet seg topplagring. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at strømeksporten langt overgikk importen i første sommermåned, noe som bidro til lavere magasinfylling enn ved maksimal utnyttelse.
Nettoeksport og høy vannkraftproduksjon
I juni 2025 ble det produsert 10 790 gigawattimer (GWh) elektrisitet i Norge. Av dette kom 9 888 GWh fra vannkraft – som dermed sto for over 90 % av strømproduksjonen. Samtidig ble det eksportert 2 301 GWh og importert 1 079 GWh, noe som gir et netto kraftoverskudd på 1 222 GWh ut av landet.
Sammenlignet med samme måned i fjor er det en nedgang i eksportvolumet på 20 %, mens importen økte med om lag 8,5 %. Totalt viser tallene at Norge fortsetter å være en nettoeksportør av strøm, også i en periode med lavere innenlands forbruk.
Vannmagasinene nær full kapasitet
SSB-tallene for magasinfylling viser at magasinene var om lag 78 % fulle ved utgangen av juni. Det er høyere enn samme tid i fjor, men fortsatt et stykke unna maksimalt nivå for sesongen. Vannkraftprodusenter valgte dermed å selge deler av kraftoverskuddet til utlandet, fremfor å lagre alt for senere bruk.
Dette er vanlig praksis i sommermånedene, hvor etterspørselen er lav i Norge og prisene internasjonalt ofte gir lønnsomhet ved eksport. Samtidig kan denne praksisen påvirke hvor mye energi som er tilgjengelig når forbruket stiger mot høsten og vinteren.
Sesongmønstre og prisutvikling
Det norske kraftsystemet er i stor grad vannkraftbasert og sesongavhengig. Om sommeren er tilsiget høyt og forbruket lavt, noe som gir rom for eksport. Om vinteren er situasjonen motsatt – med høyt forbruk, lite tilsig og større risiko for høye priser.
Ettersom mer av kraften eksporteres i sommerhalvåret, reduseres muligheten til å bruke den samme energien senere i sesongen. I årene med lav vinterproduksjon, kombinert med lav magasinfylling, har dette bidratt til høyere strømpriser nasjonalt. Dette gjelder både for husholdninger og for strømintensive næringer.
Kraftutveksling en del av et felles europeisk marked
Norge er koblet til kraftmarkedet i Europa gjennom flere utenlandskabler og omfattende samarbeid med nabolandene. Dette gjør det mulig å eksportere overskuddskraft når det er gunstig, og importere ved behov. I 2022 og 2023 var det perioder hvor Norge også importerte strøm på vinteren, blant annet fra Tyskland, Danmark og Sverige.
Ifølge SSB har kraftutvekslingen historisk bidratt til høy forsyningssikkerhet, stabile priser over tid og bedre ressursutnyttelse. Samtidig har det ført til større samvariasjon mellom norske og europeiske strømpriser, særlig i Sør-Norge.
Flere faktorer påvirker magasinfylling og eksportnivå
Beslutningene om eksport og magasinering påvirkes av en rekke faktorer, inkludert internasjonale priser, vannføringen i elver og regulerte vannmagasiner, samt værprognoser. Kraftprodusenter opererer innenfor et markedsbasert system der eksport gjerne skjer når prisen er høyere i utlandet enn i Norge.
Analytikere har påpekt at eksport på sommeren i enkelte år har redusert bufferkapasiteten inn mot vinteren. Hvor stor betydning dette har for prisnivået i praksis, avhenger imidlertid av vær, forbruksmønster og tilgang til importkraft i vintermånedene.
