Den japanske bilgiganten Honda leverte sitt første årsunderskudd siden selskapet ble børsnotert på 1950-tallet. Samtidig varsler konsernet en kraftig kursendring bort fra den aggressive elbilstrategien som har preget store deler av bilindustrien de siste årene.
Til tross for det historiske tapet steg Honda-aksjen markant etter resultatfremleggelsen. Investorene reagerte positivt på at selskapet nå justerer ambisjonene for elektrifisering, satser tyngre på hybrider og guider mot bedre lønnsomhet fremover.
Første årsunderskudd siden børsnoteringen
Honda rapporterte et netto underskudd på rundt 424 milliarder yen, tilsvarende om lag 2,7 milliarder dollar, for regnskapsåret som ble avsluttet i mars 2026. Nyhetsbyrået Reuters skriver at nedskrivninger og restruktureringskostnader knyttet til elbilsatsingen alene beløp seg til rundt 1,5 billioner yen, tilsvarende nær 10 milliarder dollar.
Dermed blir Honda det nyeste eksempelet på hvordan flere tradisjonelle bilprodusenter nå revurderer tempoet i overgangen til rene elbiler.
Legger bort flere sentrale elbilmål
Konsernsjef Toshihiro Mibe opplyste at svakere etterspørsel etter elbiler enn forventet, særlig i USA, er en viktig årsak til kursendringen.
Honda skroter nå flere av sine tidligere målsettinger for elektrifisering. Selskapet dropper blant annet målet om at elbiler skal stå for 20 prosent av nybilsalget innen 2030, samtidig som den tidligere ambisjonen om full overgang til el- og hydrogenbiler innen 2040 legges bort.
Reuters melder også at Honda fryser et gigantisk investeringsprosjekt i Canada til en verdi av rundt 11 milliarder dollar. Prosjektet skulle omfatte produksjon av elbiler og batterier og ville blitt selskapets største investering noensinne i landet.
Bilindustrien møter en ny virkelighet
Utviklingen illustrerer et tydelig stemningsskifte i internasjonal bilindustri. Etter flere år med massiv optimisme rundt elektrifisering møter produsentene nå et langt mer krevende marked preget av høyere renter, svakere kjøpekraft, økende kinesisk konkurranse og betydelig politisk usikkerhet.
Financial Times har de siste månedene skrevet om hvordan flere bilprodusenter nå nedjusterer tempoet i elektrifiseringen etter svakere etterspørsel i vestlige markeder enn mange hadde lagt til grunn.
Honda peker også på amerikansk politikk som en viktig faktor bak problemene. Selskapet viser til reduserte subsidier for elbiler, svekkede miljøreguleringer og økende tollpress i USA som årsaker til at markedet for elbiler har utviklet seg svakere enn ventet.
Ifølge Reuters anslår Honda alene tariffrelaterte belastninger til rundt 347 milliarder yen på driftsresultatet.
Satser nå sterkere på hybrider
I stedet for en rendyrket elbilsatsing varsler Honda nå en langt sterkere prioritering av hybridteknologi.
Selskapet planlegger å lansere 15 nye hybridmodeller innen 2030 og beskriver hybrider som en viktigere broteknologi i årene som kommer. Financial Times peker på at flere produsenter nå beveger seg i samme retning, der hybrider i økende grad ses som et mer realistisk mellomsteg enn en rask overgang til helelektriske bilparker.
Flere analytikere tolker utviklingen som et tegn på at bilprodusenter i økende grad beveger seg mot en mer pragmatisk strategi der lønnsomhet, fleksibilitet og gradvis elektrifisering får større plass enn tidligere.
Motorsykler bidrar til å holde konsernet lønnsomt
Samtidig viser regnskapet at Honda fortsatt har svært lønnsomme virksomheter utenfor bilsegmentet.
Reuters skriver at motorsykkeldivisjonen leverte rekordsterke resultater, særlig drevet av vekst i India og Brasil. Selskapet solgte over 22 millioner motorsykler siste regnskapsår, noe som bidro til å opprettholde solide kontantstrømmer til tross for milliardtapet i bilvirksomheten.
Markedet reagerte også positivt på at Honda opprettholder sitt utbytte til aksjonærene og guider mot forbedret lønnsomhet neste regnskapsår.
Kan varsle et bredere skifte i bilindustrien
Hondas dramatiske kursendring kan samtidig bli et viktig signal til resten av bilindustrien.
De siste årene har stadig strengere klimamål, politiske føringer og investorpress drevet frem enorme investeringer i elektrifisering. Nå ser flere produsenter ut til å bevege seg mot en mer pragmatisk strategi der hybrider, kostnadskontroll og gradvis omstilling får større plass.