SpareBank 1s sjeføkonom Elisabeth Holvik er blant dem som tydeligst advarer mot hvordan statsbudsjettet og de kommende forhandlingene kan torpedere utsiktene til rentekutt neste år. Hennes analyse er krystallklar: økt pengebruk i 2025, kombinert med ytterligere påplussing i Stortinget, gjør det mer sannsynlig at renten forblir høy.
Regjeringen foreslår å øke oljepengebruken fra 534 til 579 milliarder kroner. Det innebærer at bruken stiger fra 12,6 til 13,1 prosent av trend‑BNP – et markant steg i en økonomi som allerede går nær normalen. Holvik mener budsjettet allerede er på et nivå som svekker Norges Banks rom for lettelser, og at ytterligere tiltak fra budsjettforhandlingene i høst vil forsterke denne effekten.
I pressemeldingen fra SpareBank 1 vises det til at både inflasjon og BNP-vekst ligger over det Norges Bank selv har lagt til grunn. Dermed vil sentralbanken ha mindre grunnlag for å gjennomføre rentekutt – særlig hvis finanspolitikken drar i motsatt retning. Ifølge Holvik øker det sjansen for at 2026 ikke vil by på noen rentenedgang i det hele tatt.
Selv om Norges Bank per nå signaliserer at styringsrenten skal noe ned i løpet av neste år, understrekes det at prognosene er usikre. Flere analyser antyder at inflasjonspresset fortsatt er for høyt, og at høy offentlig pengebruk vil gjøre det vanskeligere å kombinere lavere renter med prisstabilitet.
For små og mellomstore bedrifter betyr dette at høye finansieringskostnader kan vedvare. Særlig i bransjer med lavere marginer eller høyt kapitalbehov vil usikkerheten om renteutviklingen i 2026 stille større krav til likviditetsstyring og investeringsplanlegging.
Oppsummert: Elisabeth Holvik er blant de fremste økonomene som nå advarer om at budsjettet, slik det foreligger – og enda mer, forhandlingene som følger – kan fjerne muligheten for rentekutt neste år. For SMB-er betyr dette at rentetoppen trolig varer lenger enn håpet.
Når Holvik snakker om trend-BNP viser til det nivået på bruttonasjonalprodukt som økonomien kan opprettholde over tid uten å skape press på inflasjonen – altså økonomiens bærekraftige vekstbane.
Dette er med andre ord et anslag på “normal” produksjon i økonomien, justert for konjunktursvingninger. Det omfatter den veksten som er mulig når arbeidsmarkedet er i balanse, produktiviteten utvikler seg normalt, og kapitalutnyttelsen er stabil.