Heldigvis beholder Hedvig jobben – når KI prøver seg som advokat

KI-generert. ChatGPT
Bilde: KI-generert. ChatGPT

Kunstig intelligens har blitt allemannseie. Den svarer på e-poster, foreslår overskrifter, skriver søknader og gir råd om alt fra kundeservice til markedsføring. Men hvor godt står en KI-modell når spørsmålene blir juridiske – det fagfeltet der hvert ord kan endre utfallet?

For å teste det, ga vi ChatGPT tre juridiske scenarioer av stigende kompleksitet. Deretter sendte vi svarene videre til SMB Norges advokat, Hedvig Svartdal, for en profesjonell vurdering. Resultatet ble både lærerikt og mildt underholdende.Hedvig og SMBNorges gratis rådgivning via henne til medlemmer er forøvrig SMB Norges mest populære og brukte tjeneste blant alle medlemmene.

Scenario 1: Kunden aksepterer – men med en liten endring

Et IT-selskap sender et tilbud om apputvikling, med 14 dagers akseptfrist. Etter 10 dager ringer kunden og sier: «Jeg aksepterer – men kan vi flytte leveringsdatoen litt?»

ChatGPT slo fast at en slik endring gjør aksepten ugyldig, og at situasjonen dermed blir et mottilbud som selskapet aktivt må godkjenne før avtalen er inngått.

Hedvig Svartdal er mer forsiktig. Hun understreker at svaret er for enkelt, og at en endring i leveringsdato ikke nødvendigvis gjør aksepten ugyldig. Det beror på hvor vesentlig endringen er, hva partene oppfatter som avtaleinnhold og hvordan forhandlingene faktisk har foregått. En for rigid tolkning kan få et selskap til å tro at avtalen ikke gjelder – selv om den i realiteten gjør det.

Her ser vi det første tegnet på utfordringen ved KI: ChatGPT treffer hovedregelen, men mister nyansene som jussen ofte avhenger av.

Scenario 2: Aksjeopsjoner til daglig leder – uten generalforsamlingen

Det andre scenariet gjelder et selskap som ønsker å gi daglig leder en opsjonsavtale, vedtatt av styret uten behandling i generalforsamlingen. ChatGPT konkluderer raskt med at avtalen «sannsynligvis er ugyldig», med henvisning til aksjeloven § 3-8 om vesentlige avtaler.

Ifølge Hedvig er heller ikke dette så svart-hvitt. Styret har i mange tilfeller vide fullmakter til å fastsette daglig leders vilkår, også når det gjelder opsjoner. Å konkludere med at generalforsamlingen må involveres, kan være direkte misvisende. En bedriftsleder kunne i verste fall trekke feil konklusjoner om lovpålagte prosesser og skape unødvendig arbeid.

Igjen leverer KI en ryddig og strukturert forklaring – men uten å få med den praktiske og juridiske virkeligheten.

Scenario 3: Gjeldsforhandlinger, pant, leiekontrakt og 1-kroners salg

Det siste scenariet er det mest komplekse: Et driftsselskap med en 10-årig leiekontrakt havner i økonomiske problemer, åpner gjeldsforhandlinger, får press fra både utleier og bank – og holdingselskapet vurderer å selge hele selskapet for 1 krone.

ChatGPT svarte oversiktlig nok: Leiekontrakten kan ikke sies opp, pantet står sterkt, 1-kroners salg er kun lovlig hvis verdien faktisk er null eller negativ, og fritaksmetoden styrer skatten.

Hedvig nyanserer her langt bredere. Hun minner om at gjeldsforhandlinger sjelden handler om isolerte vurderinger slik KI presenterer det. I praksis er det en helhetlig prosess der alle krav inngår i en samlet løsning. ChatGPTs svar kan gi inntrykk av at enkelte deler av problemstillingen står på utsiden, noe som ikke stemmer. I tillegg uteblir viktige vurderinger knyttet til misligholdsklausuler, forhandlingsrom og hvordan pant faktisk fungerer i en levendegjort insolvensprosess.

Modellen forstår regelverket, men undervurderer kompleksiteten og dynamikken i virkeligheten.

Hva lærte vi?

Det korte svaret: Heldigvis beholder Hedvig jobben.

Det noe lengre svaret er at ChatGPT er imponerende god til å hente frem hovedregelen, forklare strukturen og gi et første overblikk. Men den forenkler – ofte så mye at den juridiske substansen glipper. Det som presenteres som fasit, kan i realiteten bare være én mulig tolkning.

Det finnes KI-modeller som er trent spesifikt på juss og som leverer mer treffsikre analyser. Men den utgaven av ChatGPT som mange bruker daglig, er langt fra en advokat. Den er et skriveverktøy – kraftig, effektivt og nyttig, men ikke egnet som rettskilde.

Derfor er konklusjonen enkel: Bruk KI for å forstå. Bruk advokat for å beslutte. Alt annet kan bli dyrere og farligere enn du tror.

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]