Hei VG – Det er i grunn ganske mange som betaler formuesskatt i Norge

Under NRKs Helgemorgen søndag uttalte politisk redaktør i VG, Frøy Gulbrandsen, at det var få i Norge som betaler formuesskatt. Men, stemmer det?

Fikk kaffen i halsen

DinBedrifts reporter lå i slaraffen-stil på sofaen, etter en lang Arendalsuke, for å halvveis følge med på NRKs Helgemorgen søndag 17.08. Kaffen tok nærmest salto-mortale i kjeften av uttalelser fra VGs politiske redaktør, Frøy Gulbrandsen. I redaktør-delen av Helgemorgen snakket Frøy Gulbrandsen, Fiskeribladets redaktør, Øystein Hage og politisk redaktør i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold, med programleder i NRK, Morten Kræmer, om ulike temaer frem mot valget. En av disse temaene var formuesskatten, og at denne overraskende hadde blitt så het potet i årets valgkamp. Frøy Gulbrandsen uttalte at hun var overrasket over at formuesskatten hadde fått så mye fokus i valgkampen, når tross alt det var så få i Norge som betalte den! Jeg trodde jeg skulle ramle ut av sofaen med hele kaffekoppen over meg!

Vi trenger privat næringsliv

Jeg har intervjuet veldig mange rundt formuesskatten, og økning på denne over de siste årene. Jeg har fått kjenne på frustrasjonen til småbedriftseiere land og strand rundt, som er fortvilet, og som mange ikke forstår hvordan de skal finne penger til formuesskatt i en allerede vanskelig tid i næringslivet. Så jeg har selvsagt full sympati for næringslivet i Norge, det er tross alt i det private næringsliv vi kan ha håp om utvikling og visjoner for fremtiden. Annet enn i tilkarrings-industri som vindparker og batterifabrikker, er det jo ikke i staten de nye jobbene skapes, selv om mange liker å tro det. Det er et skrekkbilde spør du meg, i en stat som allerede smøres med olje og skattepenger i «skjønn forening» til 2 billioner i utgifter om året. Vi må snu utviklingen som seiler opp om dagen, vi trenger mer privat næringsliv for fremtiden. Da må det tilrettelegges med skatter som oppfordrer til økt satsning i Norge. Nå skjer det motsatte.

Les også: Formuesskattens harde realiteter

Hvor mange betaler formuesskatt?

Etter å tenkt meg litt om etter uttalelsen fra Frøy Gulbrandsen om at det jo ikke er så mange som betaler formuesskatt, måtte jeg gruble litt for meg selv. Jeg husket faktisk ikke tallet selv. Med kunstig intelligens går jo et slik søk nå raskere enn svint, så tallene kom jo fort frem. I følge estimater fra Finansdepartementet vil det i 2025 være 718.800 private skatteytere som betaler formuesskatt. Dette på en befolkning på rundt 5,6 millioner mennesker. Igjen var jeg kvikk, til meg å være, og fulgte opp med å spørre o store KI-maskinen, om den kunne trekke bort de mindreårige i Norge, nesten ingen av disse betaler formuesskatt (de få som evt. gjør det er ofte via foreldrenes økonomi). Svaret kom igjen raskt. 1.087.400 mindreårige i Norge for tiden. Da sitter vi igjen med en voksenbefolkning på 4.512.600 mennesker i Norge. Prosentandelen av nordmenn (minus mindreårige) som da betaler formuesskatt i Norge er så og si på 16%.

Les også: Snakker Arbeiderpartiet sant om formuesskatten?

Næringslivets virkelighet

I min verden må jeg si at 16% som betaler formuesskatt er rimelig høyt, og jeg er derfor lettere sjokkert over at VGs politiske redaktør kan hevde at det er så få som blir rammet av formuesskatten i Norge. Under Arendalsuka ledet jeg en debatt på vegne av SMB Norge -«Er mainstream-media uengasjerte i debatten om formuesskatten?«. Jeg vil si vi kom frem til en konklusjon, i det minste blant flertallet av paneldeltakerne, om at media ikke kan nok om formuesskattens virkning på næringslivet, eller er tidvis ideologisk styrte. Frøy Gulbrandsens uttalelser føyer seg således godt inn i rekken av nok en mediepersonlighet som ikke har satt seg godt nok inn i hvem som blir rammet av formuesskatten i Norge, eller hvor mange de er. Hvorfor skulle oppegående næringslivseiere rapportere, alle som én, bortsett fra Oda-gründer Karl Munthe-Kaas, som ikke betaler formuesskatt, om de tøffe tidene de sliter med, grunnet økte skatter, om dette ikke var tilfelle?

Ingen satser som gründere i Norge

Hele gründermiljøet i Norge er livredde for fremtiden til norsk næringsliv, det er jeg og. Gründer-selskaper, spesielt innen tech-verdenen, får så vanvittige tentative verdier på skattepapiret, når de henter inn investorer, at de fleste av de rekker å få formuesskatt-krav før de i det hele tatt tjener penger. Utrolig, men sant, og slik kan vi ikke ha det. I stedet satser mange av de nye selskapene nå med oppstart i Sverige, eller andre gunstigere land enn Norge. Hva skal vi leve av her på bjerget om vi innen få år ikke klarer å skape nye arbeidsplasser lenger? Skal vi alle leve av å klippe håret på hverandre? I regi av staten? Det er i grunn veldig bekymringsverdig at dagens regjering ikke finner det bekymringsverdig at vi står i denne gjørmen av utsikter til økonomiske isberg i fronten. Skipet synker, men går kapteinen ned med skipet?

Les også: Formuesskattesaken – hva er egentlig det «juridiske sporet»?

Røkke gir bort 500 millioner

Det at utenlandske eiere slipper formuesskatt i Norge, og ei heller er så veldig ivrige på å støtte lokalmiljøene rundt om i landet, slik som lokale bedriftseiere alltid har gjort, er et sentralt poeng i vår distriktspolitikk. Eller som nå, mangel på den. Når lokale bedriftseiere må ta ut utbytte, høyere lønn, eller låne penger, for å betale en ekstremt forhøyet formuesskatt, er det ikke mange penger igjen til å dele med lokalmiljøet lenger. Dette vil ramme idrettslagene, revymiljøene, ja i grunn alt det som skjer lokalt, til fornøyelse og helsebringende effekter for lokalbefolkningen. Ikke er milliardærene så ille heller, som Kirsti Bergstø i SV skal ha det til viser det seg. I dag kunne man lese at Kjell Inge Røkke har satt opp et lokalt fond til Molde-området på 500 millioner kroner, som skal deles ut til kultur, idrett og andre tiltak for lokalmiljøet. Han bør virkelig skamme seg…

Birkevold på ballen

Harald Birkevold, politisk redaktør i Stavanger Aftenblad, var i det minste på ballen, når han fulgte opp Frøy Gulbrandsens uttalelse med at det er på tide å akseptere at formuesskatten stort sett faktisk blir en bedriftsskatt, selv om sosialistiske krefter hele tiden har påstått, og fortsatt påstår, at formuesskatten er en personskatt. Som Harald Birkevold så fint har observert, er det stort sett slik at bedriftseierne må belaste bedriften, for å få ut pengene til formuesskatten. Slik sett rammer formuesskatten også bedriftene.

Les også: Oppsummering Arendalsuka 2025

Skjebnevalg

Det må skje en av to ting frem mot valget, eller det vil si rett etter valget, for at vårt næringsliv skal ha en bærekraftig fremtid. Enten må man på dagens blokk i støtte med regjeringen, dvs. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, og til en viss grad Miljøpartiet de grønne, forstå hvor viktig det er å ha oppmuntrende og velfungerende skatter for vårt næringsliv, eller så må vi få en borgerlig regjering, som i det minste forstår utfordringen. Alle borgerlige partier har lovet endringer, men det har de selvsagt gjort før. Likevel føles det som at de fleste borgerlige politikere nå forstår at det brenner på nærings-dassen. Det er ingen i næringslivet som vil være tålmodige med den neste regjeringen, uansett om den vil bli ledet av Jonas Gahr Støre, Erna Solberg eller Sylvi Listhaug. Vi har dårlig tid på å snu skipet før vi støter på isberget!