Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 29. januar nye tall fra kredittindikatoren som viser at den innenlandske gjeldsveksten i Norge økte markant i desember. Tolvmånedersveksten i publikums samlede innenlandske gjeld var 4,4 prosent ved utgangen av måneden, opp fra 3,9 prosent i november. Ifølge SSB er dette en uvanlig sterk økning fra én måned til den neste, særlig i en periode som normalt preges av lavere aktivitet i kredittmarkedet.
Ved utgangen av desember var publikums samlede innenlandske gjeld på 7 814 milliarder kroner, mot 7 497 milliarder kroner ett år tidligere. Gjeldstallene omfatter husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner.
Økt låneopptak blant husholdningene
Husholdningenes innenlandske gjeld hadde en tolvmånedersvekst på 4,8 prosent i desember, opp fra 4,5 prosent i november. Dette innebærer en videre akselerasjon i gjeldsveksten etter en periode der veksten har vært relativt stabil på lavere nivåer. Ifølge SSB nærmer veksten i husholdningenes gjeld seg nivåene som ble observert før renteoppgangen startet i 2022, til tross for at styringsrenten fortsatt ligger betydelig høyere enn i perioden før rentehevingssyklusen.
Utviklingen skjer samtidig som norske husholdninger over tid har hatt et høyt gjeldsnivå i forhold til inntekt, noe som gjør gjeldsutviklingen til en sentral indikator for den økonomiske situasjonen i landet.
Sterkere vekst i foretakenes gjeld
Også blant ikke-finansielle foretak økte gjeldsveksten betydelig i desember. Tolvmånedersveksten i foretakenes innenlandske gjeld var 2,9 prosent, opp fra 1,7 prosent måneden før. Selv om nivået fortsatt er moderat i et historisk perspektiv, representerer desembertallene et tydelig brudd med perioden med svak gjeldsvekst som har preget store deler av de foregående månedene.
Ifølge SSB bidro økt låneopptak i foretakssektoren vesentlig til den samlede oppgangen i kredittindikatoren i desember.
Kommunenes gjeldsvekst fortsatt høy
Kommunenes innenlandske gjeld hadde en tolvmånedersvekst på 6,7 prosent i desember, uendret fra november. Dette innebærer at kommunesektoren fortsatt har en høyere gjeldsvekst enn både husholdninger og ikke-finansielle foretak. SSB-tallene viser at kommunenes gjeldsnivå over tid har økt betydelig, blant annet som følge av investeringer i infrastruktur, bygg og tjenester.
Et tydelig skifte mot slutten av året
SSB peker på at det samlede bildet for desember skiller seg ut ved at både husholdninger og foretak økte låneopptaket samtidig. Dette forklarer mye av den kraftige økningen i samlet gjeldsvekst i måneden. Utviklingen kommer etter en periode preget av høy rente, lavere boligaktivitet og mer tilbakeholdent låneopptak i privat sektor.
Tallene fra kredittindikatoren gir dermed et oppdatert bilde av den økonomiske situasjonen i Norge ved inngangen til 2026, der gjeldsopptaket igjen viser tegn til å tilta på tvers av sektorer. Samtidig skjer dette i et økonomisk landskap preget av fortsatt høyt rentenivå og økt usikkerhet rundt husholdningenes og foretakenes økonomiske handlingsrom.