Den 26. mai 2025 rapporterte Statistisk sentralbyrå (SSB) en økning i publikums samlede innenlandske gjeldsvekst, som nå ligger på 4,1 prosent for tolv månedersperioden frem til april 2025. Dette er en økning fra 3,8 prosent i mars 2025, og markerer første gang siden september 2023 at veksten har passert 4 prosent. Samtidig viser tallene at den samlede gjelden for den norske befolkningen har nådd 7 616 milliarder kroner, noe som representerer en betydelig økonomisk indikator for både husholdninger, bedrifter og offentlige sektorer.
Denne utviklingen kommer etter en lengre periode med relativt stabil gjeldsvekst, men situasjonen har endret seg i løpet av det siste året. Mens noen sektorer viser økende gjeldsvekst, er det også områder som har sett en nedgang i vekstratene, noe som kan ha langtidsvirkninger for både norsk økonomi og husholdningenes økonomiske helse.
Husholdningenes gjeldsvekst: Økende privat forbruk
Husholdningene står for den største delen av den innenlandske gjelden, og har vært en dominerende faktor i den totale gjeldsveksten. I løpet av det siste året har veksten økt fra 3,0 prosent i april 2024 til 4,2 prosent i april 2025. Dette representerer et betydelig skifte, ettersom veksten har vært stabilt lavere i årene før 2020. På tross av denne økningen er nivåene fortsatt lavere enn de som ble sett før 2020, noe som kan tyde på at husholdningene fortsatt er relativt forsiktige med ny gjeldsopptak.
Totalt sett var husholdningenes gjeld på 4 500 milliarder kroner ved utgangen av april 2025. Den økte gjeldsveksten reflekterer blant annet høyere forbruk og boligkjøp, som har vært drevet av lave renter de siste årene, til tross for en strammere økonomisk situasjon i verden for øvrig. Det er viktig å merke seg at økt gjeld også kan føre til økt økonomisk sårbarhet, spesielt i en periode med mulig økonomisk nedgang. Hvis renteøkningene fortsetter, kan flere husholdninger oppleve større økonomiske belastninger i fremtiden.
Ikke-finansielle foretak: Redusert gjeldsvekst etter høye nivåer
Blant de ikke-finansielle foretakene har veksten i gjelden vært betydelig lavere enn på husholdningenes side. Fra å ligge på 7-8 prosent i perioden fra juli 2022 til mai 2023, har veksten for de siste tolv månedene bremset opp og ligger nå på rundt 2,7 prosent i april 2025. Dette er et signal om at flere foretak har blitt mer forsiktige med å pådra seg nye lån, muligens som et resultat av økte kostnader og høyere usikkerhet i økonomien.
Ved utgangen av april 2025 var gjelden for de ikke-finansielle foretakene 2 324 milliarder kroner, en økning fra de tidligere månedene. Dette har sannsynligvis blitt drevet av investeringer i nødvendige oppgraderinger eller kapitalbehov for å møte utfordringene som følger av et mer usikkert økonomisk landskap. Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til global økonomi, og den lavere veksten i gjeldsopptak blant bedrifter kan være et tegn på at mange venter på mer stabile forhold før de tar på seg større forpliktelser.
Kommunesektoren: Volatil gjeldsvekst og utbygging
Kommunenes gjeldsvekst har vært mer volatil sammenlignet med husholdningene og de ikke-finansielle foretakene. Etter en topp på 10 prosent i juli 2024 har veksten avtatt noe, men fortsatt økt med 7,4 prosent i april 2025, sammenlignet med 7,1 prosent i mars samme år. Dette er et tegn på at kommunene fortsatt tar opp lån for å finansiere store investeringer, særlig innen infrastruktur, boligbygging og velferdstjenester. Samtidig kan det reflektere at enkelte kommuner fortsatt er i en ekspansjonsfase, hvor investeringer i nødvendige offentlige tjenester og prosjekter ikke kan utsettes.
Den samlede gjelden for kommunene var på 792 milliarder kroner ved utgangen av april 2025. Det er verdt å merke seg at kommunene har en stor grad av forutsigbarhet i inntektene sine, men samtidig må de balansere investeringene for å unngå for høy gjeld i fremtiden. Den økte gjeldsveksten kan også ha sammenheng med utbyggingen som foregår i mange områder av landet, hvor boligutvikling og nødvendig infrastruktur blir prioritert.
