Bakgrunnen er et møte mellom FrPs stortingsrepresentanter Silje Hjemdal og Hans Andreas Limi og organisasjonen Matsentralen Norge, som jobber med å samle inn og distribuere overskuddsmat til frivillige aktører og mennesker som trenger mathjelp.
Ifølge Matsentralen kastes rundt 170.000 tonn spiselig mat hvert år i Norge før maten når forbrukerne, mens bare rundt 6.000 tonn blir reddet gjennom deres system. Samtidig opplyser organisasjonen at seks av ti aktører som driver mathjelp ikke har nok mat til å dekke behovet.
Vil endre skattereglene
Hjemdal har sendt et skriftlig spørsmål til finansministeren der hun ber regjeringen forklare hvorfor dagens regelverk gjør det økonomisk gunstigere å destruere mat enn å donere den bort. Hun ber samtidig regjeringen vurdere konkrete forslag fra Matsentralen om endringer i regelverket.
Forslagene innebærer blant annet at donasjon av overskuddsmat skal fritas for skatt på markedsverdi, at donasjoner skal kunne gi skattefradrag, og at kostnader knyttet til transport og håndtering skal bli fradragsberettiget på linje med destruksjon av varer.
FrP omtaler situasjonen som en «systemfeil» og mener staten i praksis premierer destruksjon fremfor gjenbruk av mat. Partiet argumenterer for at frivilligheten allerede står klar til å håndtere langt større mengder overskuddsmat dersom rammevilkårene blir enklere.
Matsvinn og økende økonomisk press
Saken kommer samtidig som matsvinn og økte levekostnader har fått større politisk oppmerksomhet. En nylig Fafo-rapport, som FrP viser til, beskriver matutdeling som et stadig mer permanent innslag i det norske velferdssamfunnet. Barnefamilier trekkes frem blant gruppene som er særlig utsatt.
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser samtidig at et stort flertall av respondentene mener lavere matpriser ville hatt størst positiv effekt på privatøkonomien.
Debatten om matsvinn handler imidlertid ikke bare om sosialpolitikk, men også om ressursbruk og økonomi. Store mengder mat som produseres, transporteres og lagres ender aldri opp hos forbrukerne. Ifølge fagmiljøer og bærekraftsaktører representerer dette både et miljøproblem og et betydelig økonomisk tap i verdikjeden.
Kan bli en bredere politisk debatt
Saken berører flere politikkområder samtidig: skattepolitikk, næringslivets rammevilkår, matsikkerhet og sosialpolitikk. For matbransjen kan eventuelle regelendringer få betydning for hvordan overskuddsvarer håndteres i praksis, mens frivillige organisasjoner håper enklere regler kan bidra til større tilgang på mat til vanskeligstilte.
Foreløpig har finansministeren ikke svart på FrPs spørsmål i Stortinget.