Fremskrittspartiet fremstår som det klareste alternativet med sitt helseløfte for perioden 2025–2029: et helhetlig løft for bemanning, pasientsikkerhet og kvinnehelse – kombinert med konkrete tiltak for kortere helsekøer og større valgfrihet.
FrPs profil: Løft for helsepersonell og pasienter
Fremskrittspartiet vil:
- Øke lønn og utdanningskapasitet for sykepleiere og helsefagarbeidere.
- Innføre strengere språkkrav for utenlandsk helsepersonell for å sikre trygghet og kvalitet, med Norge som målestokk sammenlignet med Sverige og Danmark.
- Prioritere kvinnehelse ved å fremskynde behandling ved tilstander som endometriose og delte magemuskler.
«Pasienten skal ikke stå i helsekø når hjelpen finnes,» uttalte partileder Sylvi Listhaug i pressemeldingen. Hun la vekt på at helsetjenesten må jobbe for folk – ikke mot dem. FrP har også foreslått å øremerke omkring én milliard kroner årlig for å kjøpe privat behandling og redusere ventetider.
Høyre: Folk i arbeid først
Samtidig presenterte Høyre en skjerpet versjon av sitt helseløfte, hvor hovedgrepet er prioritering av dem som står i arbeid, og utnyttelse av privat kapasitet for å få folk raskere tilbake i jobb. Erna Solberg beskriver dette som en pragmatisk løsning for det Norge står overfor: «Vi kan ikke akseptere at folk står i helsekø når vi har ledig kapasitet i privat sektor som kan hjelpe dem.»
Høyre ønsker å opprette hurtigspor for muskel- og skjelettlidelser, psykiske plager og kvinnesykdommer, med krav om at behandlingen faktisk bidrar til at folk kommer tilbake i arbeid. Offentlig finansiering sikrer at valgfrihet kombineres med sosial rettferdighet i deres øyne.
Felles mål – ulik vekt
Begge partier har felles agenda i å kutte helsekøer og utnytte privat kapasitet. Men FrP setter tydelig fokus på bemanningskrisen som årsak – og vil løse den med lønnsløft og utdanningskapasitet. Høyre fokuserer heller på sammenhengen mellom helse og arbeid, og prioriterer behandling for dem som er i jobb.
Mens private helseaktører som Aleris ser positivt på begge forslag, advarer SV og Rødt mot privatisering uten offentlig styrke – risikoen for klasseskiller og svekket offentlige tilbud blir trukket frem. Arbeiderpartiets helseminister Jan Christian Vestre mener at helse bør vurderes etter behov – ikke etter arbeidsstatus – og hevder at ventetidene allerede er på vei ned.
Hva betyr dette for næringslivet?
Ettersom ingen av partiene berører sykelønnsordningen vil tiltakene i liten grad styrke SMBers økonomi. De vil også i fremtiden måtte betale for de første 16 sykedagene. Selv med raskere operasjoner, vil ikke næringslivet spare penger. Den åpenbare fordelen er imidlertid at nøkkelansatte kan komme raskere tilbake og at det enkelte individ kan få gleden av raskere behandling..
