Frivillig opprydding i Norge skaper store samfunnsøkonomiske verdier, men skjer samtidig under svekkede rammevilkår. Det viser en ny analyse fra Prospera, gjennomført for Hold Norge Rent.
Ifølge analysen utgjør den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten mellom 800 millioner og 1,65 milliarder kroner. Samtidig er offentlig støtte til arbeidet betydelig redusert de siste årene – et forhold som reiser spørsmål om hvordan denne typen verdiskaping faktisk prioriteres.
Milliardverdier fra frivillig innsats
Analysen bygger på flere metodiske tilnærminger for å beregne verdien av frivillig opprydding, blant annet befolkningens betalingsvillighet for renere natur og reduserte offentlige kostnader. Den samfunnsøkonomiske nytten er beregnet til mellom 838 millioner og 1,676 milliarder kroner årlig, mens kostnadene anslås til rundt 42 millioner kroner. Dette gir en tydelig netto gevinst.
I en pressemelding fra Hold Norge Rent understrekes det at verdiene ikke bare er økonomiske, men også knyttet til natur, helse og livskvalitet.
– Frivillig opprydding skaper enorme verdier for hele samfunnet. Opprydding handler ikke bare om søppel. Det handler om naturen vi lever av og helsen vår, sier generalsekretær i Hold Norge Rent, Cecilie Lindvall Wendelboe i pressemeldingen.
Rapporten peker samtidig på at mye av denne verdiskapingen ikke fanges opp i tradisjonelle økonomiske modeller, noe som gjør den mindre synlig i politiske beslutningsprosesser.
Kostnadseffektivitet i praksis
En sentral del av analysen er sammenligningen mellom frivillig, kommunal og profesjonell opprydding. Tallene viser at frivillig innsats er betydelig mer kostnadseffektiv. Kostnaden er anslått til rundt 173 kroner per time for frivillig arbeid, sammenlignet med om lag 355 kroner per time for kommunal opprydding.
Også målt per kilo avfall er forskjellene tydelige. Frivillig opprydding anslås til rundt 36 kroner per kilo, mens profesjonell opprydding ligger betydelig høyere. Basert på registrert aktivitet i 2024 gir dette en direkte besparelse på mellom 44 og 115 millioner kroner årlig. Når innsatsen oppskaleres til et bredere estimat for faktisk deltakelse, øker besparelsene til mellom 350 millioner og 1 milliard kroner.
Dette gir et bilde av frivillig opprydding som et tiltak med høy effekt per krone.
Sammenheng med offentlige utgifter
Analysen går også et steg videre og undersøker sammenhengen mellom frivillig innsats og kommunale utgifter. Ved å koble data om ryddeaktivitet med kommuneregnskap finner rapporten en statistisk signifikant negativ sammenheng mellom mengden frivillig opprydding og kommunenes driftskostnader.
En økning i frivillig opprydding på 10 prosent anslås å kunne redusere kommunale utgifter med om lag 450 millioner kroner, særlig innen vann- og avløpssektoren, naturforvaltning og forebyggende helsearbeid.
– Ved å styrke frivillig opprydding litt, kan kommunene spare store beløp hvert år. Det er sjelden vi ser tiltak som gir så høy effekt for så lite, sier Wendelboe.
Funnene indikerer at frivillig innsats ikke bare har miljømessige effekter, men også fungerer som en indirekte kostnadsdriver i offentlig sektor.
Underliggende metodiske utfordringer
Samtidig er analysen tydelig på at beregningene er forbundet med usikkerhet. Datagrunnlaget for frivillig opprydding er fragmentert, og mye av aktiviteten registreres av frivillige selv. Kommuner har også begrenset oversikt over egne ryddekostnader, noe som gjør presise sammenligninger krevende. I tillegg er det generelt lite forskning på økonomisk verdsetting av frivillig opprydding, både nasjonalt og internasjonalt.
Dette betyr at estimatene må tolkes som indikasjoner på størrelsesorden, snarere enn eksakte fasitsvar.
Samtidig svekkes finansieringen
Parallelt med de dokumenterte verdiene viser pressemeldingen til en kraftig reduksjon i offentlig støtte til frivillig opprydding. Den statlige tilskuddsordningen er redusert betydelig de siste årene, noe som ifølge aktørene selv påvirker evnen til å mobilisere og koordinere frivillig innsats.
– Frivillighet er ikke dyrt, men det er heller ikke gratis, sier Wendelboe.
Hun peker på at frivillig arbeid forutsetter organisering, utstyr og infrastruktur, og at dette krever stabile rammevilkår.
Et strukturelt gap i måling av verdi
Et gjennomgående tema i rapporten er at frivillig innsats passer dårlig inn i eksisterende økonomiske modeller. I samfunnsøkonomiske analyser behandles frivillig arbeid som en kostnad, fordi tiden kunne vært brukt til annet arbeid. Samtidig er mange av gevinstene – som bedre naturkvalitet, helse og trivsel – vanskelig å prissette.
Resultatet er et målegap, der reell verdiskaping ikke nødvendigvis reflekteres i beslutningsgrunnlaget. Dette kan bidra til at tiltak med høy samfunnsnytte ikke får tilsvarende prioritet.
En indirekte utfordring til prioriteringene
Analysen gir ingen eksplisitte anbefalinger, men tegner et tydelig bilde av en aktivitet med høy dokumentert effekt og samtidig begrenset økonomisk anerkjennelse.
– Frivilligheten gjør en enorm innsats, men den kan ikke bære ansvaret alene, heter det videre i pressemeldingen.
Dermed oppstår et misforhold mellom verdiskaping og ressursallokering. I en tid der både offentlige budsjetter og miljøutfordringer er under press, aktualiserer analysen et grunnleggende spørsmål: Hvordan verdsettes innsats som ikke fullt ut fanges opp i markedet – men som likevel har tydelige økonomiske konsekvenser?