Den 2. juli ble det skrevet et nytt kapittel i norsk handelshistorie. Efta-statene – Norge, Sveits, Island og Liechtenstein – og de fire Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, kunngjorde enigheten om et utkast til en frihandelsavtale. Dette har vært under forhandling siden 2017, men røttene går helt tilbake til en samarbeidsavtale fra år 2000. Nå gjenstår kun teknisk og juridisk gjennomgang før avtalen kan undertegnes og legges frem for Stortinget.
Hva betyr dette for norsk næringsliv?
For eksportbedrifter er det åpenbart: friere tilgang til et marked på over 270 millioner mennesker gir helt nye muligheter. Tollfrihet kan gjøre norske varer mer konkurransedyktige i Latin-Amerika, spesielt innen nisjer hvor Norge allerede har et godt rykte, som fisk, teknologiprodukter og maritime tjenester.
Men det er på importsiden de mest spennende mulighetene kan ligge for mindre norske selskaper. Norge importerte i 2024 varer fra Mercosur til en verdi av 22,9 milliarder kroner – nesten dobbelt så mye som vi eksporterte (11,8 milliarder). Dette er allerede et betydelig forhold, men en frihandelsavtale senker terskelen for mindre aktører som til nå har vegret seg på grunn av tollsatser og byråkrati.
Hva kan små norske importfirmaer boltre seg i?
Med frihandel kan små selskaper – som til nå har handlet innenfor trygge, nære markeder – begynne å hente varer direkte fra Sør-Amerika uten at toll gjør prisene uforutsigbare eller urimelig høye. Det kan gjelde:
- Mat og drikke: Argentina og Brasil er verdenskjente for mat -vin og kaffe, produkter som kan friste norske spesialbutikker og nisjematkjeder. Frihandelsavtalen kan gjøre slike varer mer konkurransedyktige mot europeiske alternativer. Landbruksprodukter Norge kan produsere selv går ikke ned i pris, men det er mye mat vi ikke bestiller selv, som kan bli rimeligere nå.
- Lær og tekstiler: Sør-Amerika er en stor produsent av skinnvarer og tekstiler. Et norsk firma kan etablere seg som importør av sko, vesker eller klær med unike design og kvaliteter som skiller seg fra asiatiske masseprodukter.
- Møbler og interiør: Brasil har en voksende møbelindustri med spennende design. Tollfri import kan gjøre brasilianske møbler mer prisgunstige for norske kunder som ønsker det eksotiske eller håndverksmessige preget.
- Landbruksråvarer: Import av soyabaserte produkter, sukker, frukt og nøtter til matindustrien kan bli mer lønnsomt, og små grossister kan lettere konkurrere med de store aktørene.
- Kjemikalier og råstoffer: Mercosur er også storeksportør av enkelte industriprodukter og råvarer som kan være aktuelle for små og mellomstore industribedrifter.
Enkelte utfordringer gjenstår
Selv med en avtale på plass er det ikke gjort i en håndvending å etablere trygge og lønnsomme handelskanaler med Sør-Amerika. Små selskaper må fortsatt forholde seg til lange transportlinjer, språkbarrierer, kulturelle forskjeller og eventuelle politiske svingninger i Mercosur-landene. Likevel er frihandelsavtalen et verktøy som reduserer risikoen vesentlig, og som gjør terskelen lavere for å satse.
En historisk sjanse
For norske småbedrifter med ambisjoner og evne til å tenke utenfor de tradisjonelle europeiske markeder, er denne avtalen en historisk sjanse. Det ligger et enormt potensial i å tilby norske kunder kvalitetsvarer med et særpreg kun Latin-Amerika kan gi, til priser som tidligere var umulige på grunn av høye tollsatser. Og i en tid hvor forbrukere verdsetter både mangfold og autentisitet, kan en slik satsing bli en vinn-vinn for både importøren og kunden.
Når tekstene i avtalen snart blir offentliggjort, kan vi vente oss en strøm av kreative ideer og initiativ fra norske gründere som vil utnytte de nye mulighetene. Dette kan bli starten på en ny æra i norsk handel – hvor ikke bare de store, men også de små, kan få sin bit av det latinamerikanske markedet.
