En ny forskningsrapport fra National Bureau of Economic Research (NBER) analyserer effekten av formuesskatt i Skandinavia. Rapporten viser at høyere formuesskatt utløser betydelig utflytting blant de rikeste, og at dette har kraftige konsekvenser for selskaper og arbeidsplasser. Likevel har Dagens Næringsliv valgt å tolke de samme funnene som et argument for formuesskatten – et paradoks som reiser spørsmål både om tolkning, politiske motiver og relevans for norsk næringsliv.
Hva rapporten faktisk viser
Rapporten «Taxing Top Wealth: Migration Responses and their Aggregate Economic Implications» (NBER, august 2025) bygger på omfattende data fra Sverige og Danmark. NBER er en ledende forskningsinstitusjon i USA, kjent for å publisere grunnleggende analyser av skatt, arbeidsmarked og makroøkonomi. Deres working papers er ofte toneangivende i fagdebatten, men er foreløpige og ikke fagfellevurdert.
De sentrale funnene peker tydelig på skadevirkninger av formuesskatt:
- Utvandring av eiere: En økning på 1 prosentpoeng i formuesskatt fører til at antallet rike skattebetalere faller med rundt 2 %.
- Kraftige selskapseffekter: Når eierne flytter, rammes bedriftene hardt. Sysselsettingen faller i snitt med 33 %, investeringene reduseres med 21 %, og verdiskapingen går ned med 34 %.
- Skatteinntekter svekkes: Bedriftene mister i tillegg rundt halvparten av sine skattebidrag etter at eierne flytter ut.
Selv om makroeffekten i hele økonomien fremstår moderat i prosent, er konsekvensene for de enkelte bedriftene og lokalsamfunnene betydelige.
DNs tolkning: et annet narrativ
Til tross for disse tydelige skadevirkningene velger DN å trekke fram de små makroøkonomiske tallene – som at sysselsettingen i hele økonomien kun faller 0,02 prosent – og bruker det som argument for at formuesskatten i praksis er ufarlig. Avisen vektlegger også at staten taper store skatteinntekter dersom skatten fjernes, og at kostnaden per «reddet arbeidsplass» er svært høy.
Men her oppstår et spørsmål: Hvorfor gis de kraftige negative effektene på bedriftsnivå – som kan avgjøre skjebnen til arbeidsplasser og investeringer – så liten plass i fremstillingen? Hvorfor trekkes rapporten frem nå, midt i en valgkamp, og med en tolkning som ser bort fra at bedriftseiere faktisk flytter ut og at dette får store konsekvenser?
Norsk virkelighet: et varsko
Det er nærliggende å lese funnene i lys av norske forhold. Ifølge DNB er over 500 milliarder kroner i kapital flyttet til Sveits de siste årene – i stor grad knyttet til norske formuende eiere. Dette er tall som bør tas på alvor. Når eiere og kapital forsvinner, forsvinner også arbeidsplasser, investeringer og innovasjon.
Samtidig peker OECD i sin Economic Survey: Norway 2024 på at produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har vært usedvanlig svak, kun 0,5 % årlig i perioden 2010–2023 – halvparten av OECD-snittet. Uten olje- og gass-sektoren ville tallene sett enda svakere ut. Norge setter dermed en uønsket «verdensrekord» i lav produktivitetsvekst.
Dette gjør spørsmålet om kapitalflukt og formuesskatt særlig brennbart: har vi råd til å presse ytterligere på de eiermiljøene som fortsatt skaper arbeidsplasser i Norge?
Politisk og mediemessig kontekst
Rapporten er ikke fagfellevurdert og må tolkes med varsomhet. Likevel brukes den aktivt i norsk offentlighet. At en stor avis velger å vinkle saken slik at formuesskatt nærmest fremstilles som ufarlig, kan ikke sees løsrevet fra den politiske konteksten.
Det er vanskelig å finne aktører i norsk næringsliv som faktisk forsvarer formuesskatten. Fra småbedrifter til de største konsernene er budskapet det samme: skatten svekker norsk eierskap, undergraver konkurransekraft og flytter kapital ut av landet. Når DN likevel velger å nedtone de negative effektene og fremheve de makroøkonomiske gjennomsnittstallene, bør vi spørre: Hvilket budskap ønsker man egentlig å sende til velgerne?
Var det et valgkampstunt?
NBER-rapporten dokumenterer at formuesskatt har en klar kostnad: utflytting av eiere, svekkede selskaper og tapte arbeidsplasser. Den samlede effekten på nasjonaløkonomien kan fremstå moderat, men for bedrifter og lokalsamfunn som rammes, er konsekvensene alt annet enn små.
Når DN tolker funnene på en helt annen måte og bruker dem som argument for formuesskatt, er det grunn til å stille spørsmål: ser vi et journalistisk bidrag til en åpen økonomisk debatt, eller et politisk innspill i valgkampen?
