Leserinnlegg av Ole T. Hoelseth
Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens mening.
Den norske valgkampen tok en overraskende vending da formuesskatten ble det store temaet. SMB Norge fortjener ros for å ha satt saken på dagsorden – de har kjempet hardt for sine medlemmer og gründere, som blir straffet før de er i gang. Likevel er det bemerkelsesverdig at formuesskatten får dominere så kraftig. Færre enn man tror rammes direkte, og det gir liten frykt blant velgerne flest sammenlignet med en økning i inntektsskatten.
Thatcher-erfaringen
Da jeg som ung student bodde i London på 1980-tallet, opplevde jeg Margaret Thatchers politiske prosjekt. Hun kom til makten i 1979 og ble etterfulgt av partifellen John Major. Til sammen styrte de i hele 17 år. Nøkkelen var ikke å appellere til de rikeste, men til middelklassen og den nedre middelklassen. Skattelettelser, lavere inflasjon og renter, lavere byråkrati og privatisering ga folk eierskap, trygghet og frykt for sosialistene. Da Labour senere vant, måtte selv Tony Blair føre nesten like blå politikk for å få folkets tillit.
Norge: Hvor ble middelklassen av?
Kontrasten til Norge i 2020-årene er stor. Høyresiden har valgt formuesskatt som hovedsak – en skatt som gir staten rundt 20 milliarder kroner årlig, men som angår svært få direkte. Mange rike investorer har flyttet Sveits, men det er naivt å tro at milliardærene vil komme tilbake straks av at formuesskatten reduseres. Nå må tillitten til det norske investormiljøet bygges opp igjen, sten for sten..
Det oversette alternativet
Borgerlig side har oversett inntektsskattelettelser som treffer bredt, styrker kjøpekraften og hjelper SMB-bedrifter. FrP har riktignok løftet løftet om reduksjon av matmomsen, men hovedenergien fra de borgerlige har gått til å snakke om formuesskatt. Saken berører få og er lett for rødgrønn side å angripe – mange velgere reagerer negativt på lettelser til de rike først.
Lærdommen
I britisk politikk handlet det om å gjøre middelklassen urolig for alternativet og vise at de ville få det bedre. Vi må selvsagt fjerne formuesskatten, men det kan gjøres over åtte til tolv år. I Norge har frykten for rødgrønn politikk vært lav, og debatten har dreid bort fra bred skattepolitikk i tidligere valg. Mitt forslag er klart: Nå er formuesskatten ferdigdebattert – vri fokuset over på tiltak som gavner middelklassen og SMB-bedrifter. Det er der valget avgjøres. Ignoreres dette rådet får vi et mer spennende valg enn mine politiske nerver tåler.
