Siste kvartalstall fra NAV viser en tydelig økning i antallet uføre og sykefravær i Norge, noe som har vakt en viss oppsikt blant både medier og politikere. Spesielt har tallene fornyet sykelønnsdebatten. I 2024 har andelen av befolkningen som mottar uføretrygd økt til 10,5 prosent, opp fra 9,4 prosent i 2015. Det er særlig i Østfold vi ser en markant høyere andel med 13,2 prosent, mot 7,6 prosent i Oslo.
Sykefraværet er nå på 5,8 prosent, sammenlignet med 4,8 prosent i 2019. Dette er ikke bare tall på et papir; det er har en betydning for statens utgifter og hva den ellers kunne brukt penger på.
Les også: Hvordan påvirker sykefraværet din bedrift?
En bredere velferdsanalyse
Vi har forsøkt å sette tallene i perspektiv ved å se på noen år bakover i historien, som kan stå som øyeblikksbilder som kan sammenlignes med vår egen tid. Veldig ofte, når NAV publiserer sine pressemeldinger, blir disse gjengitt i norske medier uten at man ser det bredere bildet. Derfor har vi sett på hele bildet. Hvor mange nordmenn er til enhver tid utenfor arbeidsstyrken (pensjonister ikke medregnet) og som får sine penger fra det offentlige? Vi har derfor lagt sammen antallet på uføretrygd, sosialhjelp, ledighetstrygd, antall som arbeider i tiltak og antall på sykelønn.
1995
- Uføretrygd: 8,8%
- Sosialhjelp: 2,8%
- Arbeidsledighetstrygd: 4,3%
- Antall arbeidstagere på tiltak: 2,0%
- Sykelønn: 7,3% (estimert)
- AAP: Ikke relevant, siden AAP ble innført i 2010.
- Sum for 1995: Ca. 25,2%
2005
- Uføretrygd: Rundt 9,7% av arbeidsstyrken.
- Sosialhjelp: Omtrent 3,0% av arbeidsstyrken.
- Arbeidsledighetstrygd: Ca. 3,4% av arbeidsstyrken.
- AAP: Ikke relevant, siden AAP ble innført i 2010.
- Tiltak: Omtrent 2,3% av arbeidsstyrken.
- Sykelønn: Sykefraværet var omtrent 7,0% av arbeidsstyrken.
- Sum for 2005: Ca. 25,4% av arbeidsstyrken mottok noen form for offentlig støtte eller var i tiltak.
2015
- Uføretrygd: Rundt 9,4% av befolkningen.
- Sosialhjelp: Anslagsvis 3,0% av arbeidsstyrken.
- Arbeidsledighetstrygd: Ca. 2,8% av arbeidsstyrken (basert på trendene og informasjon fra omtrentlig samme tid)
- AAP (Arbeidsavklaringspenger): Omtrent 3,5% av arbeidsstyrken (AAP erstattet flere tidligere ytelser fra 2010).
- Tiltak: Omtrent 2,2% av arbeidsstyrken.
- Sykelønn: Sykefraværet var omtrent 5,0% av arbeidsstyrken.
- Sum for 2015: Ca. 25,9% av arbeidsstyrken mottok noen form for offentlig støtte eller var i tiltak.
2024
- Uføretrygd: 10,5%
- Sosialhjelp: 3,5%
- Arbeidsledighetstrygd: 2,9%
- AAP: 4,3%
- Tiltak: 1,8%
- Sykelønn: 5,0%
- Sum for 2024: Ca. 28,0%
Analyse og implikasjoner
Denne utviklingen kan tolkes på flere måter. På den ene siden vil venstresiden si at velferdsstaten fungerer som en sikkerhetsnett for flere, noe som kan sees på som en suksess. På den andre siden reiser det spørsmål om bærekraften i systemet med en økende andel av befolkningen utenfor arbeidsmarkedet. Økningen i uføretrygd og sykefravær kan også reflektere endringer i helse, arbeidsmiljø eller demografiske skifter som en eldre befolkning.
Det er viktig å merke seg at mens andelen i arbeid har vært relativt stabil, har mekanismene for støtte endret seg. Tidligere var det mer vanlig med ubetalt arbeid, som husarbeid, nå dekkes mange av staten. Med andre ord: Antallet mennesker i produktivt arbeidsliv er relativt konstant fra 1995 til i dag, men det er flere av de som er utenfor arbeidslivet som mottar støtte av staten. På 90-tallet ble hjemmearbeidende betalt av sine ektefeller.
Fremtiden for velferdsstaten
Velferdsstaten står overfor nye utfordringer. Hvordan skal den balansere mellom å være en støtte for de som trenger det, uten å undergrave insentivene til arbeid? Hvordan skal vi finansiere velferden uten at det går utover næringslivet?
2025 blir et spennende stortingsvalg, som vi får håpe setter disse problemstillingene i sentrum.