Et dystert tall blinket rødt tidligere i år: Over 1 800 åpne konkurser i første kvartal, meldte Statistisk sentralbyrå (SSB). Overskrifter i riksmedia varslet en økonomisk alarm. Næringslivet skalv – og mange småbedriftseiere fryktet det verste.
Men så kom kontrabeskjeden: Tallene var feil.
Etter at SSB oppdaget tekniske feil i datagrunnlaget, ble bildet justert. Den reelle utviklingen i antall konkurser viste seg å være noe nyansert – og til dels betryggende for mange bransjer. Likevel finnes det klare tegn til uro, spesielt innen enkelte utsatte næringer.
Fasiten: 1 178 åpne konkurser i 1. kvartal
I realiteten ble det åpnet 1 178 konkurser i Norge i 1. kvartal 2025. Det er en marginal nedgang på 1,8 % fra kvartalet før – og en økning på 4 % sammenlignet med samme periode i 2024.
Av disse var 1 027 foretakskonkurser (aksjeselskaper, m.m.) og 151 personlige konkurser (inkludert enkeltpersonforetak). Det mest bemerkelsesverdige i utviklingen er nettopp dette: Antall personlige konkurser falt med hele 21,8 % fra forrige kvartal.
En mulig tolkning? Flere gründere og småbedriftseiere velger tryggere selskapsformer – og holder seg unna risikabel drift i eget navn. Det kan vitne om økt profesjonalisering i norsk næringsliv.
Hvor gjør det mest vondt?
Selv om det totale tallet er moderat, skjuler det store forskjeller mellom bransjene. Enkelte næringer har blitt knallhardt rammet av økt rente, svakere etterspørsel og lavere marginer.
Her er noen av sektorene med størst konkursvekst (år-over-år):
-
Kultur og underholdning: +161 %
-
Tekniske og vitenskapelige tjenester: +133 %
-
Transport og lagring: +105 %
-
Overnatting og servering: +96 %
-
Bygg og anlegg: +47 % (men faktisk nedgang fra forrige kvartal)
At serverings- og underholdningsbransjene troner øverst på listen, overrasker neppe. Etterspørselen har vært ustabil, og mange virksomheter sliter med høye faste kostnader i møte med mer tilbakeholdne kunder.
For transportsektoren har økte drivstoffpriser og færre oppdrag vært en krevende kombinasjon. Her begynner virkningene av lavere aktivitet å vises tydelig i konkursstatistikken.
Renten – elefanten i rommet
Mange har pekt på rentenivået som en sentral forklaring på hvorfor stadig flere selskaper må kaste inn håndkleet. Langvarig høye renter svekker lønnsomheten, særlig for mindre selskaper med høy gjeldsbelastning.
– Det tar tid før renteøkningene slår ut i konkurser, men vi ser nå effektene for fullt, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i SSB.
Dette rammer ikke nødvendigvis bare de svakeste aktørene. Også veldrevne foretak kan slite med å få endene til å møtes når rentene er høye og markedet kjølig.
Et mulig lysglimt?
På tross av de mørke skyene finnes det et gryende håp: Den nedadgående trenden i personlige konkurser kan tolkes som et tegn på at færre enkeltpersoner blir økonomisk ruinert. Det er viktig, både for enkeltmenneskers liv og for fremtidig vilje til å starte noe nytt.
I tillegg ser vi en viss stabilisering i bygg og anlegg, en sektor som lenge har vært synonym med høy konkursrisiko. Tallene viser at antallet konkurser i denne næringen faktisk gikk ned både sammenlignet med forrige kvartal og samme tid i fjor.
Hva betyr dette for din bedrift?
For deg som driver små eller mellomstore bedrifter, gir tallene et tydelig signal: Det er trangt om plassen, men det er ikke krise for alle. Mens enkelte bransjer opplever skarp nedgang, holder andre stand – eller til og med styrker seg.
Hva kan du gjøre?
-
Følg nøye med på kontantstrømmen. I strammere tider er likviditet helt avgjørende.
-
Vurder selskapsform og risiko. Aksjeselskap gir et annet vern enn enkeltpersonforetak.
-
Bygg nettverk og allianser. Mange overlever ikke på egenhånd, men sammen kan man dele risiko og kostnader.
-
Forbered deg på renter som forblir høye en stund. Det er ingen garantier for radikale rentekutt med det første
