Altfor mange setter sin lit til bare én KI. Enten det er ChatGPT, Gemini eller Claude, blir vi fort låst til ett verktøy – og til én måte å tenke på. Men de store forskjellene mellom modellene er nettopp det som gjør dem interessante. Spør du tre ulike KI’er om samme problem, får du tre forskjellige perspektiver. Noen ganger motsier de hverandre, andre ganger utfyller de hverandre. Og det er i dette spenningsfeltet de virkelig gode ideene dukker opp.
Kunstig intelligens kommer nå i mange varianter. Amerikanerne har lenge dominert, med Google Gemini, Microsoft Copilot, Elon Musks Grok og Anthropic med sin mer forsiktige Claude. Meta, kjent som Facebooks eierselskap, satser tungt på analyser av menneskelig atferd – ikke minst fordi de har verdens største sosiale medieplattform å lære av. Men også europeerne er med: Frankrike stiller med Le Chat, mens Storbritannia har vært tidlig ute med nisjemodeller tilpasset kreative bransjer.
Kineserne har på kort tid rykket frem. Alibaba har lansert Qwen, en språkmodell som imponerer med multimodalitet – den kan forstå tekst, bilde og video i samme samtale. Baidu har sin egen Ernie, særlig sterk på kinesisk språk og kultur. DeepSeek er et annet ferskt navn som hevdes å være både kraftig og kostnadseffektivt. Samtidig hviler det et alvorlig bakteppe over kinesisk teknologi: selskaper er forpliktet til å samarbeide med myndighetene dersom de blir bedt om det. For europeiske brukere betyr det at GDPR og strenge personvernrutiner må ligge i bunn dersom man skal bruke slike verktøy.
Det finnes også KI’er som ikke bygger egne språkmodeller, men som likevel holder høy kvalitet. Perplexity er blitt populær for raske søk og kildehenvisninger. Genspark er god til idéutvikling, mens Manus skiller seg ut som en slags redaktør i lomma – flink til å stramme opp tekst og gjøre den leservennlig.
Poenget er ikke å finne én vinner, men å la dem utfylle hverandre. Spør Perplexity om fakta, la Claude dobbeltsjekke kildene, bruk Qwen til å analysere et bilde, og be Manus skrive det hele om til en spisset artikkel. Når du setter dem opp mot hverandre, ser du raskt både styrkene og svakhetene.
Fordelen er åpenbar: du reduserer risikoen for feil, får flere kreative vinkler og lærer samtidig mer om hvordan modellene resonnerer. Én modell er gjerne kreativ, en annen er kritisk, en tredje faktabasert. Setter du dem sammen, får du en samtale – ikke bare et svar.
Meta KI er et godt eksempel på hvordan en modell kan utfylle andre. Den er svak på norsk språk, men briljerer i å oppdage strømninger i en befolkning. Slik innsikt kan være gull verdt når den kombineres med mer språklig presise KI’er.
Så hva er rådet? Ikke heng deg opp i ChatGPT alene. Vær nysgjerrig. Test. Eksperimentér. Når det virkelig gjelder, bruk tre–fire ulike KI’er. La dem diskutere med hverandre, og bruk ulikhetene til din fordel. Du får bedre beslutningsgrunnlag, mer kreative ideer – og større trygghet i at du ikke blir lurt av en enkelt algoritmes blinde flekker.
