SSB melder om økt kjøpekraft i 2025, men mange husholdninger opplever at lommeboken er trangere enn på lenge. Forklaringen ligger i det statistikken ikke fanger: Dyrere lån og svak krone. Investor Øystein Stray Spetalen har fått slakt for å hevde at nordmenn har fått 25 prosent lavere kjøpekraft siden Støre-regjeringen overtok. Han har ubehagelig rett, selv om det er vanskelig å regne på påstanden om at det er snakk om hele 25 prosent.
Kjøpekraften til norske husholdninger er tilbake i vekst, ifølge Statistisk sentralbyrå. Etter et krevende 2022 og 2023 viser de nyeste tallene at realinntekten har økt med 2,2 prosent det siste kvartalet og 1,7 prosent kvartalet før. Flere økonomer omtaler dette som en etterlengtet vending – og den sterkeste årsveksten på over ti år.
Men ikke alle nikker gjenkjennende til dette. Investor Øystein Stray Spetalen har gjentatte ganger påstått at kjøpekraften til folk flest har falt dramatisk – med så mye som 250.000 kroner per husholdning siden 2021. Tallene blir avvist av SSB som «fullstendig feil», og flere økonomer har kalt uttalelsene for «svartmaling». Likevel er det sider ved regnestykket Spetalen berører, som offisiell statistikk faktisk ikke dekker – og som forklarer hvorfor mange fortsatt ikke bare føler seg fattigere enn for fire år siden, men reelt sett er det.
Renteeffekten: En usynlig kostnad i KPI
Renteutgifter på boliglån er ikke inkludert i konsumprisindeksen (KPI), som brukes for å måle kjøpekraften. Det betyr at selv en betydelig økning i renteutgifter ikke påvirker tallene som brukes til å vurdere den reelle inntektsutviklingen.
For en husholdning med 1 million kroner i lån har renteutgiftene økt med rundt 40.000 kroner i året siden bunnpunktet i 2021 – fra cirka 15.000 til over 55.000 kroner. Dette utgjør omtrent 6 prosent av en typisk disponibel husholdningsinntekt. Har man 2 millioner i lån – noe som er vanlig for mange boligeiere – snakker vi om et kjøpekraftstap på 12 prosent.
Til sammenligning er den offisielle kjøpekraftsbedringen siden 2021 anslått til 1 prosent.
Selv uten «betydelig» gjeld, er altså renteeffekten nok til å snu et positivt kjøpekraftsbilde til et negativt. Og det skjer uten at det reflekteres i KPI. Eller at det har vært særlig omtalt i denne valgkampen.
Svak krone og dyre utenlandsferier
En annen usynlig faktor i statistikken er valutakursen. Den norske kronen har svekket seg betydelig mot euro og dollar de siste årene. Det betyr at utenlandsreiser – som tidligere var en kilde til økonomisk frihet og luksus for mange – nå koster langt mer.
En 14-dagers sommerferie i Spania, som for fem år siden kostet 30.000 kroner, kan i dag komme på 40.000–45.000 kroner – uten at prisene på selve tjenestene nødvendigvis har økt. Det er kronefallet som gjør utslaget. Husk: Tjener du 600.000 kroner og har fått 1 prosent kjøpekraftsøkning,, som SSB hevder, utgjør det bare 6000 kroner. Den fordyrede sydenferien har spist opp dette mange ganger.
Heller ikke sydenferier er inkludert i KPI, siden prisindeksen kun måler varer og tjenester kjøpt i Norge.
Kjøpekraft i teori og praksis
Det er ikke feil når SSB og andre økonomer slår fast at kjøpekraften i Norge har økt det siste året. Lønnsveksten har vært sterk, prisveksten har avtatt, og mange har fått høyere pensjoner eller formuesinntekter. Men dette er gjennomsnittstall.
Det er bare det at du må være i en veldig spesiell situasjon for å ha nytt godt av denne kjøpekraftstigningen. Du må ikke ha noe gjeld og aldri reise på ferie lenger enn til Strømstad.
Konklusjon: SSB har rett – men Spetalen peker på realitetene
SSB og økonomene har dekning for sine tall. Det har vært en reell bedring i kjøpekraften, målt etter standardene som gjelder. Men samtidig er det viktig å erkjenne at disse standardene ikke fanger opp hele virkeligheten.
Når nordmenn flest – med helt gjennomsnittlige lån og én årlig utenlandsferie – sitter igjen med mindre igjen på konto enn før, skyldes det effekter som KPI ikke måler. Da blir opplevelsen av økonomisk tilbakegang reell, selv om statistikken sier noe annet.
Spetalens påstander om 25 prosent kjøpekraftsfall kan ikke dokumenteres i tall. Men alt tyder på at han har mer rett enn SSB.
